Bjørn Eidsvågs Jesus

Postet: 24. september 2016  Emner: , ,     Kommentar: 1   kommentarer

Bjørn Eidsvåg har et problem: Han kan ikke trekke tilbake sangene sine.

eidsvagdebattEn helsides egenannonse i Vårt Land 24. september (se bilde): «Bjørn Eidsvåg trekker fulle hus med forestillingen ‘Etterlyst: Jesus’. Samtidig har Den norske kirke mottatt 35.000 utmeldinger så langt i år. Kan medlemsflukten stanses dersom kirken åpner for Bjørn Eidsvågs Jesus?»

Slik settes tonen for det Vårt Land lover at skal bli «høstens store Jesus-debatt». Det er litt av en problemstilling: Er altså det viktigste spørsmålet i «Jesus-debatten» hvordan en negativ medlemsutvikling i et kirkesamfunn som har kastet vrak på Jesu lære om ekteskapet, skal snus?

En tåre renner fra ikonet
en mager mann med tornekrone
grepet ser jeg ned
min tro, mitt håp, min fred

jeg ser hva jeg har gjort
og legger kronen bort
straffen lå på Deg
skammen bærer jeg

Men utviklingen i Den norske kirke er likevel ikke mitt tema nå. Tanken om å skrive om Bjørn Eidsvåg har ligget der i et par år. Det startet med en konsert som ble vist på NRK, der jeg oppfattet at bakersønnen nok en gang forsøkte å distansere seg fra oppveksten i Sauda, så vidt jeg husker med moren sittende i salen. Tankene mine gikk tilbake til starten av min journalistiske løpebane da jeg i fire år (1989-92) var sommervikar på ryfylkekontoret til Haugesunds Avis, i industribygda Sauda. På loftet et sted har jeg fortsatt utklippet av artikkelen jeg skrev med Bjørn Eidsvågs nå avdøde far, Einar, som kilde. Det handlet om priskrig på brød. Under samtalen dukket også Bjørn opp, og jeg husker at jeg syntes dette var litt stas.

På noenlunde samme tid, i 1992, utga Bjørn Eidsvåg platen «Til alle tider». Sangen som ga tittelen til platen, er den jeg ovenfor har begynt å sitere fra og som er skrevet av Eidsvåg selv. Vi spilte den i bobilen i sommer, om og om igjen, mens vi tok fatt på den mektige turen over Sognefjellet fra Lom.

La meg innrømme det med en gang: Jeg har ikke sett Bjørn Eidsvågs musikkteaterforestilling på Det Norske Teatret, derfor kan heller ikke selve forestillingen være tema for denne bloggposten. Jeg hørte første gang om «Etterlyst: Jesus» på Lørdagsrevyen på NRK1 28. mai og kom til å skrive noe på mikrobloggtjenesten Twitter om den. Det utløste en aldri så liten debatt med blant andre Eidsvåg selv (som han for sin del avsluttet med å love billetter til forestillingen – du fikk adressen min, og jeg venter ennå, Bjørn!).

Et ord, en mann, et speil, en gåte
forundret ser jeg speilet gråte
så lite tro jeg har
jeg overhører svar

jeg trodde det var meg
som skulle redde Deg
skamfull ser jeg ned
det var Du som led

Temaet mitt nå er altså Bjørn Eidsvåg selv, og de sangene han har gitt ut. Er det du  som er jeg-personen i «Til alle tider», Bjørn? Jeg velger å tro det. Tar du avstand fra denne teksten i dag, Bjørn?

Slik jeg har oppfattet det, handler forestillingen om å definere et bilde av Jesus. I det nevnte NRK-innslaget sier Eidsvåg at han «tar bort noen av disse mytene – himmel og helvete og frelsesbegrepet slik jeg forstår det i dag». Reporteren forteller også om enda en trossetning som Eidsvåg har forkastet: «Jesus døde ikke for våre synder. Jesus døde i kampen for sosial rettferdighet». Bjørn Eidvåg følger opp: «Det er for min del en langt bedre historie enn at Gud, som er kjærlighet, ofret sin sønn for våre synder. Det blir en individualistik privatsak som egentlig er uinteressant».

Hva er det du synger om i sangen «Til alle tider», da, Bjørn? Gjelder det ikke lenger, 24 år senere, brøkdelen av et sekund i perspektivet av «alle tider»?

Videre i intervjuet sier Eidsvåg at det var sjokkerende for ham selv da han «fikk vite det» – altså den angivelige innsikten om at Jesus bare var en sosial reformator. Det er lite nytt i det. Den svenske forfatteren og redaktøren Göran Greider benekter alle kristendommens dogmer, men kaller seg en kristen. Greider forteller at han for ca. 15 år siden fikk et syn av Jesus som grunnlegger av en sosial bevegelse som hjalp folk til å se sosial urettferdighet og begynne å hjelpe hverandre. Men Jesu død betyr ingenting, og hans oppstandelse er bare en senere myte, ifølge Greider.

Er det Göran Greider du har lyttet til, Bjørn? Var det nok til å omforme det du i 1992 gripende beskrev som «min tro, min håp, min fred»? Var det nok til å kaste vrak på den verdensvide kirkes bilde av Jesus – Bibelens bilde av Jesus? Var du ikke litt inne på det sosiale aspektet i sangen, Bjørn, når du skriver at du trodde det var du som skulle redde Jesus? Men du konkluderer i verset med at Jesu lidelse er det sentrale.

En mager mann som stille lider
evig Gud til alle tider
i himmel og på jord
min frelser og min bror

jeg ser hva Du har gjort
og legger kronen bort
straffen lå på Deg
nåden bærer meg

Hva er skjedd siden 1992, Bjørn? Er det ikke nettopp Jesu død for våre synder du skrev om, som du kalte for «min frelser og min bror»?

Jeg skal være litt personlig, Bjørn. For noen år siden var det noen måneder der jeg ikke hadde det så godt med meg selv. På en biltur over Høg-Jæren spilte jeg «Kyrie» på repeat. Det gjorde godt. Også den skrev du selv, for platen «På leit» i 1984. Her er det også en annen sang som har gjort inntrykk, «Føtter på fjell».

Som jeg innledet med, Bjørn, kan du ikke ta sangene du har skrevet og gitt ut, fra oss. Uansett hvilken vei letingen din har ført deg. Uansett hva du nå sier og tenker. Lykken ligger i at du fremdeles kan lete deg tilbake. For «Bjørn Eidsvågs Jesus» er så mye mer enn det du nå tillegger ham. Det er bare å finne fram dine egene plater. Nåden har ennå bærekraft.

Her kan du lytte til sangen «Til alle tider», sunget av Katrine Skjold og Arne Pareli på åpningskonsert for Straume Forum 24.09.16 (de sang for øvrig også «Føtter på fjell»)

Respekt – i terrorens tid

Postet: 11. september 2016  Emner: , , , ,      kommentarer

Det var underlig å være til stede da Dagen-redaktør og forfatter Vebjørn Selbekk innledet om ytringsfrihet under nestsiste dag av Protestfestivalen i Kristiansand.

selbekkI en drøy halvtime hadde Selbekk beskrevet reaksjonene han ble møtt med etter at han i Magazinet for ti år siden publiserte en faksimile av Jyllands-Postens 12 karikaturer tilknyttet Muhammed. Han fortalte om flere titall drapstrusler, om behov for livvakter og å bli tvunget til å flytte – og om å bli slått i hartkorn med ekstremistene av panikkslagne og feige Ap-statsråder (nåværende partileder Jonas Gahr Stør og Nato-sjef Jens Stoltenberg) og beskyldt for å være medskyldig i nedbrenningen av Norges ambassade i Damaskus.

Selvsensur

Da Selbekk åpnet for spørsmål, grep ikke tilhørne tak i noe av dette. I stedet la de opp til at Selvbekk hadde vist manglende repsekt for religionen islam og et angivelig forbud i Koranen mot å avbilde Muhammed. Det ble også mer enn antydet at Jyllands-Posten hadde publisert tegningene nærmest for moro skyld.

Som Selbekk også redegjorde for i innledningen, var utgangspunktet for Magazinets publisering at en av avisens journalister hadde hørt et radiointervju med Dagbladets tegner, Finn Graff.

På «Kulturbeitet» på NRK P2 om morgenen 5. januar 2006 ble Graff intervjuet sammen med blant andre tidligere Nordlys-redaktør – nå avøde – Ivan Kristoffersen. Bakgrunnen var publiseringen av Muhammed-karikaturene i Jyllands-Posten i september året før, og spørsmålet var om dette kunne ha skjedd i Norge. Graff svarte blant annet at han ikke ville ha tegnet Muhammed, og det fordi han da ville vært i frykt for sitt liv. Tegneren vedgikk også at religionen (islam) hadde begrenset hans kunstneriske frihet. Den samme Graff hadde ikke betenkt seg for eksempelvis å tegne den israelske lederen Ehud Olmert som KZ-kommandant Amon Götz fra “Schindlers liste”.

Da Magazinet bestemte seg for å få utdypet Graffs synspunkter, trakk avisen også inn tegningene i Jyllands-Posten. Redaksjonen diskuterte hvordan saken skulle illustreres. Også Selbekk tenkte da på at han kunne utsette seg selv og familien for fare, men – som han sa – han valgte ikke å la voldelige ekstremister ta over hans oppgave som redaktør. Når man først omtaler noe, er det i de fleste tilfeller naturlig å vise det man omtaler, og det valgte også Magazinet (slett ikke som første avis i Norge) å gjøre.

Aktverdig grunn

På bakgrunn av reaksjonene på Selbekks innledning i Kristiansand, er det nødvendig å drive litt folkeopplysning. Jyllands-Posten hadde nemlig det jeg vil kalle en aktverdig grunn for sin publisering. Høsten 2015 skulle den danske forfatteren Kåre Bluitgren utgi en bok om islamstifteren Muhammed. Boken skulle illustreres, men det hadde vært umulig for Bluitgren å finne noen som ville portrettere profeten. Jyllands-Posten inviterte da 40 danske karikaturtegnere til å lage en tegning av Muhammed. Bare 12 leverte bidrag, og 30. september 2015 ble disse publisert i den danske avisen. «Religiøse følelser kan ikke gøre krav på særbehandling i et sekulært samfund. I et demokrati må man af og til acceptere at blive kritiseret eller gjort til grin”, skrev avisens daværende kulturredaktør, Flemming Rose. Resten er historie, som det heter.

Det var altså en diskusjon om ytringsfrihet Vebjørn Selbekk og Magazinet gikk inn i 10. januar 2016. Per Edgar Kokkvold, daværende leder  i Presseforbundet, ga Selbekk full støtte og uttalte følgende: – Vi burde kanskje presse Islamsk Råd til å kurse sine medlemmer i ytringsfrihet, som er en forutsetning for et demokratisk liv.

Ikke bildeforbud

Ingenting av dette var interessant for de som tok ordet på bymisjonens kafé under Protestfestivalen i Kristiansand. De trodde sikkert de stilte kritiske spørsmål, men i stedet spilte de seg inn på ekstremistenes lag, basert på manglende kunnskap og tankeløshet. Eksempelvis finnes det ikke noe forbud i Koranen mot å avbilde Muhammed. I stedet er det jødedommen som har et forbud mot å avbilde Gud (2. Mos 20,4; 5. Mos 5,7-8 i Bibelen).

Det var også forstemmende å registrere at ingen av dem stom tok ordet, problematiserte de virkemidlene ekstremistene tok i bruk i protesten mot tegningene. Skal dødstrusler, vold og villedende informasjon avtvinge (!) respekt?

En ting skal de imidlertid ha, Vebjørn Selbekks tilhørere den tidlige lørdagsettermiddagen i Sørlandets hovedstad: Ingen av dem sa at det «ikke har noe med islam å gjøre».

PS

Jyllands-Posten har fått ny sjefredaktør. I et intervju med egen avis 6. september uttaler Jacob Nybroe at leserne kan vente seg «mindre Muhammed»: «Siden Muhammed-krisen har Jyllands-Posten været frontsoldat uden sidestykke i en kamp, som har været vanvittigt vigtig, og jeg bøjer mig i den dybeste respekt for den pris, avisens medarbejdere har betalt for den dækning. Men jeg synes, det er tiden at lette foden fra pedalen og sige, at værdistof i den der gænge kvalificerer sig i lige konkurrence med alle andre stofområder. Jeg synes nok, at omfanget har været så heftigt, at det er i fare for at blive en del af kampen», uttalte han.

Utfra hva de to tidligere sjefredaktørene har stått i, kan man menneskelig sett forstå en slik tenkemåte – i terrorens tid.

That Old Time Religion

Postet: 2. september 2016  Emner: , , ,      kommentarer

Fra digitalredakørens blandede opplevelse av ny teknologi til trendanalytikerens refleksjoner over hvordan den vil påvirke våre liv, gikk det en linje, og den var det gospelinnslaget imellom som tydeliggjorde.

Ola Stenberg

Ola Stenberg viste utviklingen i VG etter innføring av internett i 1995.

Det var ikke vanskelig å kjenne seg igjen da digitalredaktør Ola Stenberg i VG snakket om en «digital endringsverden». I Sambåndet er vi så heldige at vi til en viss grad er beskyttet mot de knallharde kravene til økonomisk avkastning som preger medieverdenen for øvrig. Vi har en utgiver som også tillegger andre verdier vekt, så som å nå ut med et viktig budskap.

Det er likevel mindre enn fire år siden jeg selv var en del av dette bildet, underlagt Schibsted-eiernes forventninger. Jeg rakk også å komme inn i mediebransjen noen få år før internett gjorde sitt inntog og den digitale revolusjonen startet. Slik sett har jeg på nært hold kunnet følge utviklingen og ble ikke overrasket da Stenberg i går sa at VG kanskje ikke eksisterer på papir om fire-fem år.

Den digitale revolusjonens grunntrekk er at mediehusene har mistet kontrollen over distribusjonen av ulike typer innhold. Via sosiale medier kan hver og en av oss i dag være vår egen redaktør og nå raskt ut til mange med det vi måtte ønske. Stenberg bruke eksempelet med hvordan fjernsynet fungerte for bare to-tre tiår siden. Vi hadde bare én kanal, og alle så på Lørdan samtidig.

Slik er det ikke lenger. Mine barn har ikke noe forhold til programramoversikter. Om de i det hele tatt ser på fjernsyn, er det på nett-tv. Som oftest benytter de strømmetjenester som Netflix, eller videodelingstjenesten Youtube (som jeg nekter å skrive med stor t i midten!). Dette har også påvirket mine vaner.

Måten vi tar til oss masseprodusert innhold på – både skriftlig og i form av levende bilder – har altså endret seg betydelig. Vi har grunn til å tro at dette ikke i like stor grad gjelder for Sambåndets lesere, i alle fall ikke ennå, men også vi forsøker å møte framtiden. Det gjør vi ved å tilby e-avis og være aktivt til stede på internett (sambåndet.no). Vi er også blant innholdsleverandørene til Vio.no, som tar mål av seg til å bli et slags Netflix for magasiner.

Ståle Økland

Ståle Økland nyanserte det heseblesende bildet av dagens teknologiverden.

Trendanalytiker Ståle Økland, som jeg kjenner fra tiden han var lokalpolitiker og varaordfører i Time kommune, innledet med noe som kan oppfattes som en trøst, ikke minst for oss mediefolk: Menneskenes behov endrer seg sakte, mens metodene er det som endrer seg raskt. Anvendt på mediebransjen betyr det altså at folk fortsatt har behov for godt innhold, men måten folk tar det til seg på, er i endring.

Menneskenes behov endrer seg sakte, mens metodene endrer seg raskt

Det var her tankene mine gikk tilbake til det musikalske innslaget mellom de to foredragene på Knif-seminaret i Kristiansand. Frilansmusikeren og tekstforfatteren Tom Jarle Istad Kristiansen fikk, sammen med to lokale sangere, følge av forsamlingen på gospelklassikeren «Give Me that Old Time Religion«. Det finnes flere varianter av denne teksten, men flere av versene er opptatt av at kristendommen var relevant og god for tidligere generasjoner (the Hebrew children, dad and mother). Koret konkluderer med: «and it’s good enough for me» (og  den er også god nok for meg). Det slo meg at det budskapet vi som kristne ønsker å nå ut med, er uforanderlig, og det er er relevant for alle mennesker til alle tider. For meg ble dette både til trøst og oppmuntring, midt i den endringsverdenen som redakatør Stenberg så levende hadde beskrevet for oss.

Så er det likevel slik at også når evangeliet skal formidles, er det viktig å reflektere over hvordan vi gjør det. Også i denne sammenheng kan «metodene» justeres. Indremisjonsforbundets og Fredheim Arenas arbeid med å lansere Awanas familieopplegg i Norge kan være ett eksempel på det.

En annen av Istad Kristiansens sanger ble for meg en understrekning av et annet, beslektet og minst like viktig, poeng. «I am redeemed, bought with the price, Jesus has changed my whole life«, lød en strofe, gjort kjent av Jessy Dixon. Ståle Økland var klar på at teknologisk utvikling vil og kan endre folks liv. Det samme kan, og vil, Jesus gjøre – om vi tar imot hans budskap og lar det påvirke og influere våre liv. Den «teknologien» må vi ta i bruk – om vi ellers er aldri så teknologiskeptiske. Og i motsetning til digitalredaktørens gjenkjennelige hjertesukk fra arbeidshverdagen i mediebransjen, har vi som kristne et svar å komme med.

Dagens bibelord - 1 Tim 1,12-17

12 Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten, 13 jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde. 14 Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 15 Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. 16 Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv. 17 Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.

1 Tim 1,12-17
 Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten,
Les mer