Regnbueflagget er ikke nøytralt

Postet: 27. august 2017  Emner: , ,      kommentarer

Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (Fri) kobler det å ikke ville heise regnbueflagget fra offentlige flaggstenger til nazisme og fremmedfrykt. I stedet for å komme med slike antydninger kan de låne øre til lederen for Åpen folkekirke.

Regnbuen, som her viser seg i havet ved West Bay i Sør-England, representerer et løfte fra Gud. Som innlemmet i et flagg (med seks i stedet for sju farger), er den kapret av homobevegelsen.

Fem av seks KrF-ordførere på Agder har avvist ønsket fra Fri om å heise regnbueflagget under Skeive Sørlandsdager (22.-27. august). Den sjette ga, ifølge Dagen, etter for massivt press. Når Dagen spør KrF-leder Knut Arild Hareide om han har noe råd å komme med til sine partifeller, svarer han det eneste rette, nemlig at det er et kommunalt ansvar som han ikke har det minste med å gjøre.

Når Dagen videre foreholder lederen for Fri, Ingvild Endestad, dette, kommer det jeg henviste til innledningsvis (lenken krever innlogging). Først gjengis Endestad indirekte på at «hun mener det har betydning at folkevalgte og andre forbilder går foran og forteller hvordan samfunnet skal være, både i positiv og negativ forstand.» Og så direkte sitat: «I kampen mot nazister og fremmedfrykt er det ikke noe alternativ og sitte i ro. Å være stille har konsekvenser, og hver eneste ting man gjør, legges på vektskåla. Å ikke henge opp flagget er ikke positivt».

Endestad skaper dermed grobunn for en kobling mellom avvisningen av å heise regnbueflagget på den ene siden til eksempelvis den ulovlige demonstrasjonen som høyreekstreme «Den nordiske motstandsbevegelsen» sto bak i Kristiansand 29. juli på den andre. Jeg håper Endestad ser at det at denne flokken bar et banner med «knus homolobbyen» på, ikke gir grunnlag for å antyde at ordførere på Agder (eller andre steder) er enig.

Foreningen Fri har benyttet enhver anledning til å hevde at regnbueflagget representerer allmenne verdier som mangfold og likeverd og altså ikke er et signal om at man støtter alle kampsakene til de homofiles organisasjoner. Historien til flagget forteller imidlertid noe annet. Det ble skapt av den homofile aktivisten Gilbert Baker på anmodning fra den innflytelsesrike homofile politikeren Harvey Milk, og flagget ble første gang brukt under en homoparade i San Fransisco 25. juni 1978. Hensikten med flagget var, ifølge Wikipedia, å komme opp med et stolthetssymbol for homobevegelsen. (Det hører med til historien at Milk ble drept samme år som flagget ble tatt i bruk.)

Tone Hellesund, professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, sa til Aftenposten 13. juni i fjor at regnbueflagget «avløste og utkonkurrerte andre symboler som tidligere var utbredt blant homofile, deriblant den rosa trekanten som først ble brukt av nazistene for å merke homofile under krigen.» (I parentes bemerket er det ingenting som tyder på at det er dette siste Endestad i Fri har ment med antydningen sin.)

Gard Sandaker-Nielsen, som lenge har vært sentral i LHBT-bevgelsen (LHBT står for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), var i Dagen 2. august i år (lenken krever innlogging) upåklagelig klar om forholdet mellom regnbueflagget og LHBT: «Det er vanskelig, eller kanskje umulig, å komme utenom at regnbuen og -flagget i dag vil assosieres med homokamp og frigjøring», sa lederen for Åpen folkekirke.

Sandaker-Nielsen uttalte dette i en artikkel som handlet om konservative kristnes forhold til regnbuen som symbol. Hvordan utsagnet kan tolkes annerledes enn at han er enig i at regnbueflagget ikke er nøytralt, er det vanskelig for meg å se. Legger man dette til grunn, må spørsmålet stilles om hvorfor de homofiles organisasjoner synes å mene at de har særkrav på offentlig flagging av deres symbol.

Først publisert på dagensdebatt.no 26. august

Også på bloggen denne uka: Redaktørblogg for Sambåndet 08/17.

Sambåndet 8/17 Politisk og menneskenært

Postet: 25. august 2017  Emner: , , , ,     Kommentar: 1   kommentarer

Finnes det en måte å tenke om politikk på ut fra et kristent ståsted? 

TEMA

Forside nr. 08/17

Trump: I forkant av presidentvalget i USA i november i fjor skrev jeg to debattinnlegg i Dagen der jeg var kritisk til Donald Trumps kandidatur (interesserte vil finne lenker nedenfor). Dette førte til ganske kraftige reaksjoner i Dagens kommentarfelt, blant annet fra Norge Idag/Visjon Norge-miljøet. Men det kom også reaksjoner fra mer uventet hold, som fra en av mine forgjengere i redaktørstolen i Sambåndet, Johannes Kleppa. Hovedbudskapet hans var – slik jeg oppfatter det – at abortspørsmålet er den altoverskyggende politiske saken for en kristen, og siden Trump hevdet å være mot abort, burde man støtte ham uavhengig av eksempelvis kandidatens karaktertrekk og framferd.  

Som jeg skrev i en redaktørblogg senhøstes 2016 , satte denne kritikken meg på tanken om en temaseksjon i Sambåndet om politikk. Ettersom det er stortingsvalg i Norge et par uker etter at dette nummeret kommer ut, er tidspunktet for et slikt tema ikke tilfeldig valgt.

Bok: En hovedkilde i arbeidet med temaseksjonen har vært boken «Kristen politisk tenking» av tidligere generalsekretær i Indremisjonsforbundet (ImF), Karl Johan Hallaråker. Jeg hadde ikke fått lest den før nå i sommer, og som jeg håpet, fant jeg den svært relevant. Det er viktig å understreke at Sambåndet er et politisk uavhengig blad. Når vi skriver om politisk tenkning, er altså ikke hensikten å agitere for bestemte politiske partier, men å se på om det er mulig å tenke om politikk og valg mellom partier med utgangspunkt i et kristent livssyn. Det mener jeg at Hallaråkers bok gir noen svar på som både er prinsipielle og praktiske.  

Respons: Temaseksjonen i august er i hovedsak ført i pennen av undertegnede, og jeg legger ikke skjul på at noe av innholdet også (men altså langt fra bare) kan leses som en respons til Johannes Kleppa på hans kritikk av min tenkning rundt det amerikanske presidentvalget. Jeg har likevel lagt vinn på en ikke-polemiserende og ikke-ekskluderende form.

Bibelen: En kristen politisk tenkning vil naturlig forholde seg til Bibelen, ikke minst når det gjelder det etiske grunnlaget. Den allmenne åpenbaringen av Gud gjennom skaperverket og samvittigheten – slik Romerbrevets tre første kapitler er opptatt av – er et moment her. Det samme er Jesu svar til seloten som ville uteske Mesterens politiske standpunkt på om det var rett for jøder å betale skatt til keiseren (Mark 12,13-17; Matt 22,15-22). Toregimentslæren som springer ut fra dette, er en viktig rettesnor for kristne – inkludert kristne politikere. Men læren om det åndelige og det verdslige styresett kan også misbrukes til eksempelvis å hevde at det er greit å innta politiske standpunkt som er i strid med Bibelen, eller å hevde at Bibelen i det hele tatt ikke kan brukes i politiske saker. Dette siste ble berørt i forbindelse med et intervju NRK hadde med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, med respons fra blant andre KrF-leder Knut Arild Hareide.

Redigert: Temaseksjonen avsluttes med et intervju med forfatter og retreatleder Magnus Malm, som hevder at troen i seg selv er politisk, og at toregimentslæren har bidratt til sekulariseringen. Dette underbygger han greit i intervjuet, men står svakere når han velger å bli konkret på om det finnes politiske partier kristne ikke bør stemme på. Denne type spørsmål mener jeg faktisk at man bør unnlate å svare på, fordi det må være opp til enhver å vurdere. I originalmanuset sammenlignet Malm Fremskrittspartiet i Norge med Sverigedemokratene. Han vedgikk selv at han hadde utilstrekkelige kunnskaper om norske politiske partier, og etter mitt syn har de to partiene en så ulik historie at det blir en lite sakssvarende sammenligning. Vi valgte derfor å ta dette ut av artikkelen. 

«Kristen politisk tenking» er utgitt på Sambåndet forlag i 2009.

MENINGER

Synspunkt-plass er det en glede å kunne fortelle at en av Sør-Vestlandets mest anerkjente kommentatorer, Tom Hetland, for andre gang har skrevet for Sambåndet. Hetland stiller spørsmålet om hvorvidt KrF kan få en ny vår – noe jeg kan røpe at han svarer bekreftende på. Jeg er ikke enig med min tidligere sjef (i Aftenbladet) i at KrF bør gi opp kampen mot den nye ekteskapsloven, men Hetland byr samlet sett på en svært interessant analyse både av partiets velgergrunnlag, utfordringer i valgkampen, spådom om det kommende valgresultatet og, altså, partiets framtid.

lederplass ser vi på forholdet mellom å lytte til Guds ord og å la oss forandre av det, noe som det ikke er noen automatikk i.

NYHETER

Kalkulator: På nyhetsplass handler den mest allmenne saken om hvilke konsekvenser en ny prisoversikt for folkehøgkoler har fått, og at det nå gjøres endringer i den etter innspill fra misjonseide Borgund folkehøgskole. Og hvordan stiller Fifa (Det internasjonale fotballforbundet) seg til nye Framnes Arena? Forrige papirutgave var et magasin som i sin helhet handlet om 50-årsjubilanten Lyngdal bibelcamp. Småstoffet i dette nummeret gir derfor smakebiter av de viktigste nyhetssakene som har vært publisert på sambåndet.no i tiden mellom juni- og augustutgaven.

FASTE SPALTER

Personlig: I spalten Mennesket nær er kollega Vilhelm Viksøy virkelig det når han skriver om å lytte bak ordene. Bakgrunnen er historien til Bjørnar Fjellhaug, som blant annet har vært ansatt i ImF-Ung, og som i sommer fortalte gjennom egen Facebook-profil og etterfølgende intervju med lokalavisa Vestnytt at han nå anser seg for å være homofil. For ordens skyld ble Fjellhaug orientert om artikkelen vår på forhånd.

Ekko: Jeg har lest innlegget hans på Facebook og er dypt uenig i blant annet resonnementet om at et bibelbasert syn på homofili som synd, har med synet på menneskeverdet å gjøre. Men med bakgrunn i denne historien ser jeg kollega Vilhelms poeng om at ordene våre noen ganger er et ekko av mennesker og miljøet rundt oss, og at Bjørnar Fjellhaug opplevde det slik mens han var ansatt i misjonen. Derfor er det verdifullt å skrive om det. 

Identitet: Fjellhaugs historie viser også at det er viktig at det finnes noen i misjonsorganisasjonene som har kompetanse til å snakke med mennesker som av ulike årsaker strever med identiteten sin. I et samfunn så rotløst som vårt, er det ikke rart at særlig unge kan oppleve identitetskriser. I dagens samfunn synes det som at slike samtaler er av det gode dersom de ender med at folk erklærer seg som homofile, men et overgrep dersom resultatet er at man kommer til rette med seg selv som heterofil. Det er en merkelig og selvmotstridende forestilling. 

I spalten Til tro innleder vi en artikkelserie om reformasjonen basert på taler under European leadership forum. Jeg kan også røpe at vi planlegger en temaseksjon om reformasjonen.

Da gjenstår det å takke for oppmerksomheten og ønske god lesing av Sambåndet for august. Har du respons på noe av det du leser, enten i denne bloggposten eller i bladet, er du velkommen til å ta kontakt!

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør for Sambåndet

p.olsen@imf.no/932 14 319 

 

De nevnte innleggene i Dagen kan leses her:

Donald Trump som avgud (dagen.no 26.10.16) – på bloggen bygd ut til: Derfor kan kristne si nei til Trump.

Den syndfrie kandidaten (dagen.no 14.11.16) – på bloggen inntatt i posten Fra en såkalt kristen.

Om amerikanske kristenlederes støtte til Trump – se synspunkt i Sambåndet nr. 10/16: George Barnas valg.

Dagens bibelord - 2 Kor 12,7-10

7 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. 8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, 9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. 10 Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

2 Kor 12,7-10
 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig.
Les mer