Bibelen avslører det kritikkverdige

Postet: 30. november 2017  Emner: , , , ,      kommentarer

I Apostlenes gjerninger avslører Lukas blant annet bedrageri (5,1ff) og korrupsjonsforsøk (8,13ff) i menighetens første historie. Bibelen tier ikke om ubehagelige ting blant de kristne.

Lukas i arbeid. Meister der Fuldaer Schule (I) – The Yorck Project. Kilde: Wikimedia Commons

Det har brutt ut en debatt i Dagen som kan forstås som om handle om hvorvidt kristne medier skal drive med undersøkende journalistikk. Kommentator Trine Overå Hansen i Norge Idag skyver Galaterbrevet foran seg i et forsøk på å stille kritisk journalistikk i vanry. Det fører ikke fram.

Det er på leserbrevplass i Dagen 24. november at Hansen «hilser Dagens redaktør med Gal 6:1-3». Her kommer Paulus med følgende formaning (1988/07-overs.): «Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med ydmyk ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv.»

De færreste av oss kan si seg fri for å ha trukket et tekstavsnitt ut av sin sammenheng og få det til å se ut som om det tjener ens hensikt. Men la oss nå se litt på om det er riktig å bruke avsnittet slik Hansen synes å gjøre det.

Aller først kan vi altså merke oss hvor åpen og ærlig Bibelen er om kritikkverdige forhold. Les Apostlenes gjerninger og se hvordan Lukas, nærmest på journalistisk vis, setter søkelyset på en rekke forhold i menighetens første 30 år som mange av datidens aktører nok helst hadde sett ble værende i det stille eller i det minste internt. For det andre finner vi en sterk oppfordring til «undersøkende journalistikk» allerede i 5. Mos 13,12ff.

Paulus bruker sterke ord i brevet til sine medkristne

Når det gjelder Gal 6, har jeg blant annet brukt kommentarserien Bibelverket som kilde. I Galaterbrevet angriper Paulus læren til predikanter – ofte kalt juduaister – som han mente begrenset de kristnes frihet ved å kreve at galaterne lot seg omskjære og holdt seg til den jødiske festkalenderen. Og Paulus bruker sterke ord i brevet til sine medkristne: «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere?» (3,1). Om judaistene sier han (5,12): «Måtte de bare skjære seg fordervet, de som oppvigler dere!» Paulus er ikke redd for å avsløre og å sette på plass når han står overfor urett.

Fra kap. 5,25 til 6,10 – altså inkludert Hansens avsnitt – snakker Paulus om livet i ånden og etiske problemer i forsamlingene. Æresyke (5,26) er uforenlig med vandringen i ånden (jf. 6,3). Skal galaterne kunne vandre i ånden, må de ha sjelesørgerisk ansvar overfor hverandre, ikke minst når noen faller i synd. Kristne mennesker skal hjelpes til rette når de faller i fristelse eller begår et feiltrinn. Og denne oppgaven bør overlates til de mest ydmyke kristne.   En overmodig kristen vil stå i fare for å rammes av samme synd.

I stedet for den lovoppfyllelsen judaistene snakket om, setter Paulus inn «Kristi lov» (f.eks. Joh 13,34) om å elske hverandre og bære hverandres byrder. Det vil være Åndens frukt, og ære til mennesker er da utelukket. Andres svakhet gir ikke grunn til hovmod eller noe fortrinn hos Gud. Man skal ikke sammenligne seg med andre, men prøve seg selv på Kristi lov. Da vil man se at man ikke er noe i seg selv og vil være i stand til å hjelpe andre.

ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet

Legger vi denne fortolkningen til grunn, skriver altså Paulus her om hvordan man vandrer i ånden som en kristen, ikke om forholdet til lover og regler i det sivile samfunnet. Bibelens holdning til aktverdig åpenhet kommer etter mitt syn blant annet fram i det som er blitt et slags motto for Sambåndets redaksjon: «(…) ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet» (2. Kor 4,2).

Innlegget ble først publisert i Dagen 29.11.17. (Se også kommentarfeltet.)

Svar til Vårt Land om Franklin Graham

Postet: 17. november 2017  Emner: , ,      kommentarer

Debattredaktøren i Vårt Land har lite til overs for Indremisjonsforbundets støtte til kampanjen i Oslo med evangelisten Franklin Graham.

EVANGELIST: Franklin Graham på talerstolen i Oslo Spektrum. FOTO: PETTER OLSEN

kommentarplass i papiravisa 13. november røper Alf Gjøsund at han var til stede i Oslo Spektrum kvelden før. Veldig spent var han imidlertid ikke, for han hadde på forhånd vurdert Graham til en «helt ordinær evangelikal forkynner». Han hadde også lest referater fra møtet på lørdagen, blant annet «på nettstedet til Indremisjonsforbundet». Her tillater jeg meg en prinsipielt viktig presisering: Kommentaren var publisert på sambåndet.no, som er nettavisen til bladet Sambåndet. Bladet utgis av Indremisjonsforbundet (ImF), men – i tråd med norsk lov – bærer redaktøren ansvaret for innholdet. 

Så går Gjøsund inn på at ledere for noen lutherske organisasjoner trakk seg fra gruppen av kristenledere som sto bak å invitere Franklin Graham til Norge. Bakgrunnen var særlig Grahams støtte til president Donald Trumps innreiseforbud for muslimer. Erik Furnes og ImFs ledergruppe kom annerledes ut i totalvurderingen. ImF definerer seg selv som en vekkelsesbevegelse som retter seg mot innbyggere i Norge, og Furnes hadde i tillegg gode erfaringer fra for- og etterarbeidet i forbindelse med kampanjer med Franklin Graham andre steder i verden (les mer på bloggen til Erik Furnes på organisasjonsnettstedet imf.no).  

Gjøsund mener Furnes og ImF «vegret seg» mot å trekke seg – som om det altså var noe man åpenbart burde ha gjort. Grunnen til denne «vegringen» kan ifølge debattredaktøren ha vært at ImF-ledelsen fryktet for å svekke båndene til sitt eget misjonsfolk. Antydningen her om at ImFs ledelse ikke tør å ta beslutninger på selvstendig grunnlag og stå for dem, får stå for Gjøsunds regning. Negative reaksjoner på støtten til kampanjen er for øvrig heller ikke registrert.     

Så mener Gjøsund at det å skille mellom Grahams politiske uttalelser og hans oppdrag som forkynner er det samme som å fravike tanken om at en prest eller pastors lære bør samsvare med hans liv. Er det partibok Gjøsund her vil innføre? Han påstår jo også at sosialister ikke er velkomne på bedehusets talerstol!

Uten at det har avgjørende betydning er det interessant å merke seg at Graham – ifølge Religion News Service – ved årsskiftet 2016/17 meldte seg ut av Det republikanske partiet og erklærte seg politisk uavhengig. Hadde Graham vært tiltalt eller dømt for en straffbar handling eller på annen måte levde i åpenbar strid med Guds ord, ville Gjøsunds kobling ha vært relevant. Men også forkynnere befinner seg i verden og må kunne delta på normal måte i samfunnslivet uten at de av den grunn skal bli nektet adgang til å komme med et evangelisk budskap.

Avslutningen på Gjøsunds kommentar er bare trist. Hans egen avis melder på nyhetsplass at til sammen 274 mennesker registrerte seg under forbønnshandlingen etter Grahams to taler. De gikk fram foran øynene på tusener av andre mennesker og søkte et møte med Jesus til frelse og fornyelse. «Den store vekkelsen uteblir», er Alf Gjøsunds vurdering – og han legger til: «det hadde nok ingen regnet med, uansett.» Kanskje han skulle reflektere litt over en annen av Jesu lignelser enn den Franklin Graham berørte, den om hyrden som forlot de 99 sauene for å lete etter den ene, nummer 100, som var kommet bort. En tale over den teksten ville forresten også ha blitt evangelikal, men noe sier meg at det ikke ville ha løftet Alf Gjøsunds vurdering av taleren over det «helt ordinære». 

Første gang publisert i Vårt Lands papirutgave 16.11.17.

Les dialog mellom undertegnende og debattredaktør Alf Gjøsund (twitter.com)     

Slagside i KrF-havari

Postet: 9. november 2017  Emner: , , ,      kommentarer

Å si at KrF i høstens valg tapte like mange velgere til begge sider i norsk politikk, er nesten å tilsløre faktum.

Vårt Lands forside 09.11.17

Både Vårt Land og Dagen omtaler i dag en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om såkalt velgervandring, altså om velgernes stemmegivning endret seg fra 2013 til 2017. Begge avisene legger hovedvekten på resultatene for KrF, som gjorde partiets dårligste valg i moderne tid. På forsiden skriver Vårt Land om «KrF-havariet» at partiet «lakk i begge ender» og at «like mange velgere gikk til de rød-grønne som til de blå-blå». Et av spenningsmomentene ved valget i 2017 var da også hvorvidt en oppfatning av at KrF var uklare om de støttet Høyres eller Aps statsministerkandidat, ville bli straffet av velgerne.

De foreløpige resultatene fra SSB viser nå at KrF tapte netto 0,6 prosentpoeng til hver av sidene eller blokkene fra 2013- altså Ap, SV og Sp (rød-grønn) på den ene siden og Høyre og Frp (blå-blå) på den andre. Vårt Lands nyhetsartikkel er imidlertid taus om at nesten hele tapet til den rød-grønne siden utgjøres av velgere som gikk fra KrF til Sp. Mens KrF ikke tapte noe til SV og bare 0,1 prosentpoeng til Ap, er velgertapet til Sp på hele 0,5 prosentpoeng (ca. 17.500 velgere). Dette gjøres det et poeng av i rapporten fra SSB, mens det i Vårt Lands artikkel bare kommer fram i overskriften på nyhetsartikkelen og ikke blir utdypet i selve artikkelen.

Dette poenget kommer noe tydeligere fram i Dagens dekning, hvor det framgår av nyhetsartikkelen at «få velgere gikk til Venstre og Arbeiderpartiet». Valgforskerne som avisene bruker for å kommentere resultatene, konkluderer imidlertid nokså likt: 1. Det har vært en lik lekkasje til begge de politiske blokkene. 2. Det vanskelig for KrF å konkludere om hvilke sider av det politiske landskapet partiet skal lene seg mot.

Artikkel i Dagen 09.11.17

Jeg mener altså at dette er å tilsløre eller forenkle sannheten. Resultatene viser at KrF tapte 0,3 prosentpoeng (ca. 10.500 velgere) til Frp og 0,2 (ca. 7000 velgere) til Høyre, mot altså bare 0,1 prosentpoeng til Arbeiderpartiet og 0 til SV. Så og si hele tapet til rød-grønn side er altså til Sp.

I den grad velgerne har straffet KrF for å være uklart om regjeringsalternativ, er det velgere som ønsket seg en borgerlig regjering som har forlatt KrF

Sp ble lenge regnet som et borgerlig parti – og regnes nok av mange i det minste fortsatt som et pragmatisk parti. Sp satt i to regjeringen med Høyre og KrF på 1980-tallet. Vi vet også at Sp denne gang vokste seg store på sentraliseringsdiskusjonen, som også mange velgere som ellers trolig ville stemt KrF, var opptatt av. Når vi i tillegg legger inn i regnestykket at KrF mistet like mange velgere til Høyre og Frp som det mistet til Sp, mens partiet nesten ikke avga velgere til Ap, synes jeg ikke det er så vanskelig å konkludere annerledes enn valgforskerne:

KrFs velgertap er langt større til tradisjonelt borgerlig side enn til tradisjonelt sosialistisk. I den grad velgerne har straffet KrF for å være uklart om regjeringsalternativ, er det velgere som ønsket seg en borgerlig regjering som har forlatt KrF. Det bør KrFs landsstyre merke seg når det i morgen skal evaluere valgresultatet.  

Se også analyse fra TV2s Kjetil Løset.

Innlegget er også publisert på dagen.no

Se replikkutveksling mellom Vårt Lands politiske redaktør og undertegnede.

Dagens bibelord - 1 Tim 1,12-17

12 Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten, 13 jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde. 14 Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 15 Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. 16 Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv. 17 Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.

1 Tim 1,12-17
 Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten,
Les mer