Fra en «såkalt kristen»

Postet: 28. november 2016  Emner: , , , ,     Kommentarer: 2   kommentarer

Jeg registrerer at jeg i kommentarfelt i Dagen og på Facebook er blitt gjort til en hermetegnskristen. Det er en underlig opplevelse.  

«Takk, Dagen, for at dere offentliggjør de norske «kristne» lederne som er for homofilt ekteskap og for abort opp til ni måneder», var det en som kommenterte da avisen på valgdagen 8. november meldte at 25 av 43 spurte kristne ledere ville ha stemt på Hillary Clinton dersom de hadde hatt stemmerett. Undertegnede var en av disse 25. Utgangspunktet var at Dagen 2. november sendte en e-post til det avisen beskrev som «et stort utvalg ledere og profiler i kristne sammenhenger». Spørsmålet vi fikk, var dette: «Hva ville du gjort hvis du hadde stemmerett ved presidentvalget i USA? Kan du gi en kort begrunnelse?»

På det tidspunkt hadde jeg allerede hatt artikkelen «Donald Trump som avgud» på trykk i Dagen (på bloggen ble overskriften Derfor kan kristne si nei til Trump). Her gjorde jeg oppmerksom på advarsler fra to kristne samfunnsdebattanter i USA om å stemme på Trump av strategiske årsaker og på tross av personen. I Dagens kommentarfelt ble jeg da raskt tolket som Clinton-tilhenger – uten at jeg direkte hadde skrevet noe om det.

Da spørsmålet fra Dagen kom, tok jeg altså stilling for Clinton. «Jeg ville ha stemt på Hillary Clinton – selv om jeg er uenig med Clinton i hennes syn på blant annet abort og samkjønnet ekteskap. Å støtte Donald Trump bare fordi han sier at han vil nominere konservative dommere til Høyesterett, mener jeg er uforsvarlig», innledet jeg svaret med. Det var altså dette som utløste kommentarfeltets vrede, selvsagt ikke bare rettet mot meg, men også de 24 andre. (15 andre lot seg bli plassert som «usikker» eller oppga at de utfra sin stilling ikke ville svare. Og kanskje særlig det siste ville nok vært lurere. Men meningen min var å svare med redaktørhatten på, og ikke som talsmann for ImF i egenskap av medieleder.)

Debatten som oppsto etter at Dagen publiserte denne oversikten, fikk meg til å skrive et nytt innlegg til Dagen – med den litt provoserende tittelen «Den syndfrie kandidaten«. Her prøvde jeg å komme med noen opp- og avklaringer, ikke minst med tanke på hvordan jeg mener at Clintons abortsyn var blitt karikert i forbindelse med den tredje presidentdebatten. Artikkelen sto på trykk 14. november, altså etter at valgresultatet var klart. Her er innholdet i den også for de av mine blogglesere som ikke leser Dagen jevnlig. Her medfølger også lenker til den dokumentasjonen jeg bygde på (bloggposten fortsetter etterpå, så ikke hopp av her om du allerede har lest artikkelen i Dagen):

Jeg mener at Clintons abortsyn ble karikert i forbindelse med den tredje presidentdebatten

«De evangelikale i USA stemte på en mann som står fast ved at han ikke ber Gud om syndsforlatelse.

Det er helt riktig at Hillary Clinton ikke ønsker å omstøte Høyesterettsavgjørelsen fra 1973 som i praksis tillater selvbestemt abort i USA. Trump har erklært seg som motstander av abort (bortsett fra ved voldtekt, incest og ved fare for kvinnens liv), men ville i den tredje TV-sendte presidentdebatten ikke svare direkte på om han ønsket seg en endring av rettstilstanden. I stedet sa han at dette ville skje automatisk gjennom hans nominering av konservative dommere, og at det da ville bli overlatt til delstatenes myndigheter å ta stilling til abortspørsmål.

Clinton har gått imot et republikansk forslag om å forby abort etter 20. uke. I TV-debatten utla Trump det som at Clinton var villig til å «rive barnet ut av livmoren i den niende måneden på den siste dagen» av svangerskapet.

Faktum er at bare 1,2 prosent av abortene skjer etter 21. uke. Det er ekstremt sjelden, om i det hele tatt, det skjer så sent som Trump snakket om, og ytterst sjelden (0,2 prosent) det skjer på den måten Trump forsøkte å beskrive (av noen kalt partial-birth abortion). I tillegg har 43 stater allerede forbudt aborter etter 28. uke. Dette var altså i stor grad skremselspropaganda fra Trump.

Faktasjekk fra National Public Radio (NPR)

Faktasjekk fra The Washington Post

Faktasjekk fra Inqusitr

I ettertid har jeg blitt oppmersom også på følgende:

Faktasjekk fra Politifact

Hillary Clinton om å redusere antall aborter

I 1999, da Donald Trump mislyktes med å bli president, erklærte han seg som «pro-choice», altså for kvinnens rett til å velge. Han svarte «nei» på spørsmål fra fjernsynsstasjonen NBC om han ville forby partial-birth abortion. 16. august i fjor vedgikk han overfor samme kanal at det var «mulig» at han hadde donert penger til organisasjonen Planned Parenthood, som forsvarer abort, og at det ikke var sikkert at han ville kutte statsstøtten deres. Så sent som i april i år skapte han tvil om hvorvidt han egentlig ønsket å gjøre noe med dagens lovverk.

Også lovforslaget fra i fjor om å forby abort etter 20. uke, inneholder – ifølge en kommentarartikkel i Christian Post – unntak. Kommentator Eric Sapp påpeker også at den viktigste årsaken til abort er fattigdom (75 prosent av alle kvinner som tar abort), og at det å redusere fattigdom og styrke helsevesenet er mer effektivt med tanke på å hindre abort enn strenge regler.

La meg nok en gang si at jeg på generelt grunnlag er imot abort. Når jeg likevel ville ha stemt på Hillary Clinton, er det blant annet fordi jeg ikke tror det er riktig kun å legge vekt på én sak. Dersom fattigdom er en hovedårsak til abort, må man eksempelvis også vurdere kandidatenes politikk for å redusere den.

Også den personlige egnetheten må vurderes. En mann med det menneskesynet og forholdet til moral og sannhet som Donald Trump har blitt avslørt med – samt hans reaksjonsform når han føler seg krenket, inngir ikke akkurat tillit. Flere rettssaker venter på den påtroppende presidenten i forbindelse med hans forretningsvirksomhet.

81 prosent av de konservative lavkirkelige kristne i USA ga sin støtte til Trump. Teologen Michael Horton spør seg i det Billy Graham-grunnlagte magasinet Christianity Today om hva de evangelikale tenker om Trumps gjentatte erklæring om at han ikke har bedt Gud om tilgivelse fordi han ikke gjør så mye galt. Horton undrer også på om de synes Trump står for det tjenende, selvoppofrende lederskapet som Jesus ga oss eksempel på (Joh 13). Jeg synes begge deler er minst like verdt å reflektere over som Donald Trumps skiftende abortsyn.»

Så langt min artikkel i Dagen 14. november. Etter at vi i Sambåndets novembernummer skrev om at Bildøy bibelskole hadde reagert på det rektor oppfattet som en kobling fra NRKs side mellom Norge Idag/Visjon Norge og bibelskolen i Brennpunkt-programmet Pengepredikanten, kom mistenkeliggjøringen igjen fram, denne gang på Facebook: «Forundrer meg at mange som kaller seg kristne, er mer opptatt av å ta avstand fra Visjon Norge (og tydeligvis også Norge IDAG) enn å ta avstand fra NRK. Skulle tro denne typen kristne stod for en ateistisk ideologi og ikke en kristen», skrev en av kommentatorene i avisen Norge Idag da vedkommende delte Sambåndet-artikkelen på sin Facebook-profil. Uttrykk som «som kaller seg kristne» og «ateistisk teologi» knyttes altså her opp mot Bildøy bibelskole og Indremisjonsforbundet fordi man skrev noe som markerte at man ikke helhjertet støttet alt som Norge Idag og Visjon Norge står for. I den videre diskusjonen på Facebook-profilen kom det også fram at forsøk på konstruktiv kritikk, nyansering og vurdering blir oppfattet som intet mindre enn forfølgelse av medkristne(!)

Det må være lov å kalle slike hersketeknikker som en forsøpling av debatten

Det må være lov å kalle slike hersketeknikker som en forsøpling av debatten. Det må også være lov å spørre hvordan de som ser slik på det, eksempelvis oppfatter Paulus’ irettesettelse av Peter i Gal 2,11. Var dette et eksempel på forfølgelse? Jeg vender ofte tilbake til Apg 17,11. Her beskriver Lukas det som et fortrinn selv å granske det som blir forkynt. Når det gjaldt overfor Paulus og Silas, som hadde apostolisk autoritet, må det med langt større grunn gjelde overfor hvilket som helst menneske i dag.   

Derfor kan kristne si nei til Trump

Postet: 8. november 2016  Emner: , , ,     Kommentarer: 2   kommentarer

Mange lavkirkelige konservative kristne i USA støtter Donald Trump av strategiske årsaker. En slik tanke er i dette tilfellet på linje med avgudsdyrkelse, advarer amerikansk kristenavisredaktør.

Første tema i den tredje og siste TV-sendte debatten mellom den republikanske presidentkandidaten Donald Trump og demokratenes Hillary Clinton var Høyesterett. Debattleder Chris Wallace (Fox News) påpekte at den neste amerikanske presidenten vil kunne nominere en til tre nye høyesterettsdommere og «bestemme maktbalansen i domstolen det neste kvarte århundre.»

Clinton svarte at hun ønsker seg en Høyesterett som blant annet vil «stå opp for» rettighetene til kvinner og LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), og ikke reversere mulighet for likekjønnet ekteskap og selvbestemt abort. Med andre ord stikk motsatt av hva mange konservative kristne ønsker.

Trump innledet sitt svar med at det nettopp er Høyesterett «alt handler om». Han lovet å nominere dommere som var «pro-life», altså imot abort. Generelt ville hans dommere være konservativt rettet, forsikret Trump.

Om lag hver fjerde amerikaner regner seg som evangelikal (eller lavkirkelig konservativ) kristen. Muligheten til eksempelvis å få reversert «Roe mot Wade»-avgjørelsen fra 1973 om fri abort, er hovedgrunnen til at mange evangelikale støtter Trump. En ny meningsmåling fra Barna Group viser at blant evangelikale leder Trump over Clinton med formidable 55 mot 2 prosent. Av de evangelikale pastorene som har tatt stilling, sier 38 prosent at de vil stemme på Trump. Av disse igjen oppgir 36 prosent høyesterettsdommere som årsak, 17 prosent oppgir abortspørsmålet, og 10 prosent mener at Trumps personlige egenskaper betyr mest.

Andy Crouch på Hellig hverdag-konferansen.

Andy Crouch på Hellig hverdag-konferansen.

Andy Crouch er en av redaktørene for det kristne magasinet Christianity Today, som i sin tid ble grunnlagt av Billy Graham. I en oppsiktsvekkende leder publisert 10. oktober nevner redaktøren først flere eksempler på negative sider ved Hillary Clinton, så som saken om den private e-postserveren og overdådige talerhonorarer. Han viser til at kristne har rettet sterk kritikk mot den demokratiske presidentkandidaten blant annet på grunn av hennes syn på abort og andre verdisaker. Evangelikale kristne har derimot, ifølge Crouch, ikke vært like kritiske overfor Donald Trump. Den republikanske kandidaten har tvertimot kunne regne med stemmene til mange av dem, påpeker redaktøren.

Redaktøren, som var hovedtaler på Hellig hverdag-konferansen i april, viser i lederen til avsløringer om Trumps syn på kvinner og mener presidentkandidaten legemliggjør det meste av det Paulus oppfordrer kristne til å legge av seg (Kol 3,5): «utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet». Alle disse karaktertrekk oppsummerer Paulus i samme vers til å være «avgudsdyrkelse». Redaktør Crouch mener det å innlate seg på utukt eller seksuell umoral er å gjøre seg selv og ens egne behov til en avgud.

Crouch medgir at de fleste kristne som støtter Trump, gjør det av strategiske årsaker som de vi har nevnt ovenfor. Men redaktøren mener at strategi på et punkt går over til å være en form for avgudsdyrkelse – som «når vi oppgir våre dypeste verdier i jakten på verdslig innflytelse.»

– Entusiasme for kandidater som Trump, gir våre naboer god grunn til å betvile at vi tror på Jesus som historiens Herre, mener Andy Crouch.

Entusiasme for kandidater som Trump, gir våre naboer god grunn til å betvile at vi tror på Jesus som historiens Herre

Hentet fra Noah Tolys nettsted

Hentet fra Noah Tolys nettsted

Redaktørens synspunkter støttes av direktør og professor Noah Toly ved det private kristne universitetet Wheaton College i Illinois, USA. Toly viser til en karikaturtegning som tydelig sammenligner Trump med gullbildet som Nebukadnesar ifølge Daniel 3 påbød alle å tilbe, og en tekst der Trump samler kristne ledere på toppen av Trump Tower og frister dem med politisk innflytelse – slik Jesus ble fristet av Satan.

– Mange evangelikale kristne søker innflytelse og tror at de gjennom det kan bli instrumenter for Gud i det godes tjeneste. Andre bryr seg ikke om å få innflytelse selv, men ønsker å styrke en kandidat som vil reversere det de mener er galt. For å oppnå en slik direkte eller indirekte innflytelse, er de villig til å stemme på en kandidat som står i opposisjon til evangeliet, skriver Noah Toly på sitt eget nettsted.

Toly viser også til at mange evangelikale kristne i USA frykter for sin rett til å leve slik de ønsker i henhold til kristendommen. Ifølge professoren ser det ikke ut til at Trump verken forstår seg på eller støtter religiøs frihet, men at han likevel klarer å sende ut de riktige signalene.

– Kristne som støtter Trump fordi de tenker at han vil sikre friheten deres – vel vitende om at Trump vanærer den troen de har – kan sammenlignes med da Satan fristet Jesus til å gjøre steiner om til brød i stedet for å stole på at Gud ville sørge for ham, mener Toly.

Kristne som støtter Trump fordi de tenker at han vil sikre friheten deres – vel vitende om at Trump vanærer den troen de har – kan sammenlignes med da Satan fristet Jesus til å gjøre steiner om til brød i stedet for å stole på at Gud ville sørge for ham

Professoren sammenligner også med gammeltestamentlige historier om israelsfolket som inngikk beskyttelsesavtaler med andre stater i stedet for å stole fullt og fast på Gud. 

– Kristne er kalt til å motstå slike impulser til avgudsdyrkelse, oppsummerer Noah Toly.

Når jeg på spørsmål fra Dagen (8. november) svarer at jeg ville ha gitt min stemme til Hillary Clinton om jeg var stemmeberettiget, bygger jeg blant annet på de synspunktene fra Andy Crouch og Noah Toly som jeg ovenfor har forsøkt å gjøre rede for. Jeg viser også til Synspunkt-artikkelen i oktobernummeret av Sambåndet.

En kortere versjon av denne bloggposten ble publisert i Dagen 26. oktober.

Dagens bibelord - Ordsp 6,20-23a

20 Hold fast på din fars bud, min sønn,
          forkast ikke rettledning fra din mor!
          
   
21 Bind dem alltid til ditt hjerte,
          knytt dem om halsen!
          
   
22 Når du går, skal de lede deg,
          når du ligger, skal de verne deg,
          og når du våkner, skal de tale til deg.
          
   
23 For budet er en lykt, rettledningen et lys,
          formaning og tilrettevisning er veien til livet.
          
   

Ordsp 6,20-23a
 Hold fast på din fars bud, min sønn,
          forkast ikke rettledning fra din mor!
          
   
Les mer