Respekt – i terrorens tid

Postet: 11. september 2016  Emner: , , , ,      kommentarer

Det var underlig å være til stede da Dagen-redaktør og forfatter Vebjørn Selbekk innledet om ytringsfrihet under nestsiste dag av Protestfestivalen i Kristiansand.

selbekkI en drøy halvtime hadde Selbekk beskrevet reaksjonene han ble møtt med etter at han i Magazinet for ti år siden publiserte en faksimile av Jyllands-Postens 12 karikaturer tilknyttet Muhammed. Han fortalte om flere titall drapstrusler, om behov for livvakter og å bli tvunget til å flytte – og om å bli slått i hartkorn med ekstremistene av panikkslagne og feige Ap-statsråder (nåværende partileder Jonas Gahr Stør og Nato-sjef Jens Stoltenberg) og beskyldt for å være medskyldig i nedbrenningen av Norges ambassade i Damaskus.

Selvsensur

Da Selbekk åpnet for spørsmål, grep ikke tilhørne tak i noe av dette. I stedet la de opp til at Selvbekk hadde vist manglende repsekt for religionen islam og et angivelig forbud i Koranen mot å avbilde Muhammed. Det ble også mer enn antydet at Jyllands-Posten hadde publisert tegningene nærmest for moro skyld.

Som Selbekk også redegjorde for i innledningen, var utgangspunktet for Magazinets publisering at en av avisens journalister hadde hørt et radiointervju med Dagbladets tegner, Finn Graff.

På «Kulturbeitet» på NRK P2 om morgenen 5. januar 2006 ble Graff intervjuet sammen med blant andre tidligere Nordlys-redaktør – nå avøde – Ivan Kristoffersen. Bakgrunnen var publiseringen av Muhammed-karikaturene i Jyllands-Posten i september året før, og spørsmålet var om dette kunne ha skjedd i Norge. Graff svarte blant annet at han ikke ville ha tegnet Muhammed, og det fordi han da ville vært i frykt for sitt liv. Tegneren vedgikk også at religionen (islam) hadde begrenset hans kunstneriske frihet. Den samme Graff hadde ikke betenkt seg for eksempelvis å tegne den israelske lederen Ehud Olmert som KZ-kommandant Amon Götz fra “Schindlers liste”.

Da Magazinet bestemte seg for å få utdypet Graffs synspunkter, trakk avisen også inn tegningene i Jyllands-Posten. Redaksjonen diskuterte hvordan saken skulle illustreres. Også Selbekk tenkte da på at han kunne utsette seg selv og familien for fare, men – som han sa – han valgte ikke å la voldelige ekstremister ta over hans oppgave som redaktør. Når man først omtaler noe, er det i de fleste tilfeller naturlig å vise det man omtaler, og det valgte også Magazinet (slett ikke som første avis i Norge) å gjøre.

Aktverdig grunn

På bakgrunn av reaksjonene på Selbekks innledning i Kristiansand, er det nødvendig å drive litt folkeopplysning. Jyllands-Posten hadde nemlig det jeg vil kalle en aktverdig grunn for sin publisering. Høsten 2015 skulle den danske forfatteren Kåre Bluitgren utgi en bok om islamstifteren Muhammed. Boken skulle illustreres, men det hadde vært umulig for Bluitgren å finne noen som ville portrettere profeten. Jyllands-Posten inviterte da 40 danske karikaturtegnere til å lage en tegning av Muhammed. Bare 12 leverte bidrag, og 30. september 2015 ble disse publisert i den danske avisen. «Religiøse følelser kan ikke gøre krav på særbehandling i et sekulært samfund. I et demokrati må man af og til acceptere at blive kritiseret eller gjort til grin”, skrev avisens daværende kulturredaktør, Flemming Rose. Resten er historie, som det heter.

Det var altså en diskusjon om ytringsfrihet Vebjørn Selbekk og Magazinet gikk inn i 10. januar 2016. Per Edgar Kokkvold, daværende leder  i Presseforbundet, ga Selbekk full støtte og uttalte følgende: – Vi burde kanskje presse Islamsk Råd til å kurse sine medlemmer i ytringsfrihet, som er en forutsetning for et demokratisk liv.

Ikke bildeforbud

Ingenting av dette var interessant for de som tok ordet på bymisjonens kafé under Protestfestivalen i Kristiansand. De trodde sikkert de stilte kritiske spørsmål, men i stedet spilte de seg inn på ekstremistenes lag, basert på manglende kunnskap og tankeløshet. Eksempelvis finnes det ikke noe forbud i Koranen mot å avbilde Muhammed. I stedet er det jødedommen som har et forbud mot å avbilde Gud (2. Mos 20,4; 5. Mos 5,7-8 i Bibelen).

Det var også forstemmende å registrere at ingen av dem stom tok ordet, problematiserte de virkemidlene ekstremistene tok i bruk i protesten mot tegningene. Skal dødstrusler, vold og villedende informasjon avtvinge (!) respekt?

En ting skal de imidlertid ha, Vebjørn Selbekks tilhørere den tidlige lørdagsettermiddagen i Sørlandets hovedstad: Ingen av dem sa at det «ikke har noe med islam å gjøre».

PS

Jyllands-Posten har fått ny sjefredaktør. I et intervju med egen avis 6. september uttaler Jacob Nybroe at leserne kan vente seg «mindre Muhammed»: «Siden Muhammed-krisen har Jyllands-Posten været frontsoldat uden sidestykke i en kamp, som har været vanvittigt vigtig, og jeg bøjer mig i den dybeste respekt for den pris, avisens medarbejdere har betalt for den dækning. Men jeg synes, det er tiden at lette foden fra pedalen og sige, at værdistof i den der gænge kvalificerer sig i lige konkurrence med alle andre stofområder. Jeg synes nok, at omfanget har været så heftigt, at det er i fare for at blive en del af kampen», uttalte han.

Utfra hva de to tidligere sjefredaktørene har stått i, kan man menneskelig sett forstå en slik tenkemåte – i terrorens tid.

Blogg: Trykke eller ikke trykke? Det er spørsmålet

Postet: 30. januar 2013  Emner: , , , , ,     Kommentar: 1   kommentarer

Dagen-forside

Slik var hovedoppslaget til avisen Dagen onsdag 30. januar. Illustrasjonen er en faksimile fra den britiske avisen Sunday Times av en karikaturtegning laget av tegneren Gerald Scarfe. Sunday Times publiserte karikaturen 27. januar, som en kommentar til forrige ukes valg i Israel. Tegningen forestiller den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu som bygger en mur over palestinske menn, kvinner og barn med blod som sement.

27. januar er den internasjonale minnedagen for holocaust, og karikaturen ble møtt med krafitige protester. Israelske myndigheter mente den var antisemittisk. Redaktør Martin Ivens beklaget at tegningen virket støtende, mens aviseier Rupert Murdoch gikk enda lenger: På mikrobloggtjenesten Twitter presiserte han først at tegner Gerald Scarfe aldri har gjenspeilet Sunday Times’ holdninger (det er det jo lederartiklene som gjør, min anmerkning), men la til: – Vi skylder likevel alle en stor beklagelse på grunn av denne groteske, fornærmende karikaturtegningen.

Dagen og Vårt Land

Hvorfor skriver jeg om dette? Fordi oppslaget i Dagen er særlig interessant når man sammenligner med aviskollega Vårt Lands måte å presentere saken på, også det i onsdagens utgave. De om lag 4000 av oss som følger sjefredaktør Vebjørn Selbekk i Dagen og samfunnsredaktør Erling Rimehaug i Vårt Land på mikrobloggtjenesten Twitter, ble vitne til en diskusjon dem imellom som startet mandag kveld 28. januar. Begge bemerket da Sunday Times’ forsøk på å be om unnskyldning. På direkte spørsmål fra Rimehaug om Selbekk syntes trykkingen av karikaturen var «i orden», svarte Selbekk at han fant tegningen «smakløs», men at han ikke støttet kravene om beklagelse. Rimehaug erklærte på sin side at han ville ha beklaget dersom han satt med ansvar for å ha trykket karikaturen.  På nytt direkte spørsmål fra Rimehaug bekreftet Selbekk at han ville ha trykket karikaturen i form av en faksimile (kopi) i den hensikt å dokumentere hva saken dreier seg om. (Selbekk brukte samme argument i stormen han sto i som redaktør for avisa Magazinet (senere DagenMagazinet) i forbindelse med trykkingen av de danske Muhammed-karikaturene i 2006 – noe avisa for øvrig ikke var alene om i Norge).

Etter dette var jeg spent på hvordan de to avisene kom til å behandle saken. Tirsdag 29. januar publiserte Dagen faksimile av tegningen på sin nettside som illustrasjon til en artikkel om Rupert Murdochs beklagelse. Det er ikke uvanlig å anrette en sak ulikt på papir og nett, blant annet basert på en vurdering av hvor sterk effekten er på ulike plattformer, men neste dag var altså faksimilen også å finne i papiravisen. På forsiden med tittelen «Er dette jødehat?» – ledsaget av en halvannen sides egenprodusert artikkel på innsidene. Vårt Land nøyde seg med å gjengi en NTB-melding over én spalte, illustrert med et fotografi av Netanyahu.

Begrunnelsen for å trykke/ikke trykke

Det ble ny diskusjon på Twitter, blant annet forårsaket av at undertegnede tok bilde av forsiden og lenket til den på det sosiale mediet. Jeg syntes det var interessant at Selbekk og Dagen hadde konkludert med at de ønsket å vise karikaturen. Kort tid etter svarte Selbekk meg at dette, i likhet med Muhammed-karikaturene, ble gjort for å dokumentere, ikke for å provosere. Så la han selv ut bilde av forsiden sin på Twitter. Erling Rimehaug meldte seg på diskusjonen ved å si at han hadde problemer med å se at hensikten med trykkingen er avgjørende for om man skal publisere eller ikke. Han innså, skrev han, at det noen ganger er nødvendig å vise hva saken dreier seg om – og påpekte at Vårt Land har trykket iranske antijødiske karikaturer. Da var det snakk om å «kildelegge påstanden om iransk anti-semittisme», begrunnet han. Men i saken om Netanyahu-karikaturen mente han det var mulig å «referere uten å vise». Vebjørn Selbekk konstaterte at leserne av Vårt Land måtte gå til Dagen for å se hva saken dreier seg om.

Faren for å krenke

I den senere diskusjonen på Twitter kom det fram at de to redaktørene vektlegger et bestemt hensyn ulikt – faren for å krenke andre: Erling Rimehaug erklærte at Vårt Land «vil i hvert tilfelle vurdere behovet for dokumentasjon opp mot det å krenke andre – noe vi ikke gjør unødig.» Rimehaug mente, på spørsmål fra Selbekk, at Dagens trykking av karikaturen er «grovt mot israelere. Men krenker ikke jøder generelt». Selv bidro jeg til debatten med å si meg enig med Selbekk i at det er forskjell på å dokumentere og å provosere, men la til: «Er det sikkert at de som blir såret, ser forskjellen?» «Nei, men skal de (som blir såret, min anmerkning) ha vetrorett fordi de ikke klarer å se forskjellen,» svarte Dagen-redaktøren.

Dette siste poenget fra Vebjørn Selbekk illustrerer redaktørens dilemma på en god måte. Han eller hun må først vurdere om en sak som kan såre andre, er viktig nok til å sette søkelys på. Faller redaktøren ned på at svaret er ja, må han eller hun deretter ta stilling til hvilke virkemidler, for eksempel illustrasjoner, som skal brukes. Dersom det er selve illustrasjonen som er poenget, slik som i dette tilfellet, er jeg enig med Dagen-redaktøren i at en avgjørelse om å skrive om saken, naturlig følges av å også bruke illustrasjonen ( jeg har jo også valgt å bruke mitt fotografi av avisforsiden som illustrasjon til dette altfor lange blogginnlegget).

Viktig nok?

Likevel kan jeg ikke fri meg for en viss tvil om hvorvidt saken er viktig nok til å bære Dagens førsteside. Jeg sitter med en liten følelse av at Dagens redaksjon har lett etter en vinkling som er aktverdig nok til å bruke karikaturen. Jeg savner også en kommentarartikkel som tar opp de prinsipielle sidene som den viktige diskusjonen på Twitter har dreid seg om.

– Jeg antar at dere veide hensynet til å såre opp mot hvor viktig dere mente saken var, skrev jeg til Vebjørn Selbekk på Twitter. – Alltid lurt å vurdere konsekvenser av oppslag, svarte Dagen-redaktøren.

Og det er det jo få som har mer erfaring enn Vebjørn Selbekk med.

 

 

Dagens bibelord - 5 Mos 7,7-11

7 Når Herren hadde godhet for dere og valgte dere ut, var det ikke fordi dere var større enn alle andre folk; for dere er det minste av alle folkene. 8 Men fordi Herren elsket dere og ville holde eden han hadde sverget for deres fedre, førte Herren dere ut med sterk hånd. Han fridde deg ut fra slavehuset, fra faraos, egypterkongens, hånd. 9 Så vit da at det er Herren din Gud som er Gud, den trofaste Gud som holder pakten og viser kjærlighet i tusen ledd mot dem som elsker ham og holder hans bud, 10 men som straks gjengjelder og gjør ende på dem som hater ham. Han er ikke sen med å gjøre gjengjeld mot den som hater ham. 11 Så hold da fast ved de budene, forskriftene og lovene som jeg gir deg i dag, så du lever etter dem.

5 Mos 7,7-11
 Når Herren hadde godhet for dere og valgte dere ut, var det ikke fordi dere var større enn alle andre folk; for dere er det minste av alle folkene.
Les mer