«Bibelsk begrunnelse» uten Bibelen

Postet: 29. januar 2018  Emner: , , ,      kommentarer

Gard Sandaker-Nielsen og Kristin Gunleiksrud Raaum fra Åpen folkekirke foregir i Dagen å begrunne et ja til likekjønnet vigsel ut fra Bibelen. Likevel refererer de ikke til et eneste bibelvers som de mener støtter ekteskap mellom homofile.

Kronikkforfatterne vedgår i kronikken 24. januar at det «ikke finnes eksempler på ekteskap mellom to av samme kjønn i Bibelen». Dette forklarer de med at «noe slikt fantes ikke i antikken». Det framstår for meg ganske forunderlig at noen fortsatt kan hevde dette.

Monumentet «Khaironeias løver». Foto: Philipp Pilhofer/Wikimedia Commons.

Med bakgrunn i et manus fra tidligere førstelektor ved Det teologiske menighetsfakultet (MF), Bjørn Helge Sandvei, kunne Sambåndet i nr. 11/17 liste opp en rekke eksempler på at forpliktende homofilt samliv var kjent i denne tidsperioden (700-800 år f.Kr. til ca. 500 år e.Kr.):

–         I år 342 e.Kr. ble likekjønnet ekteskap forbudt i romersk lov (og var følgelig utbredt før den tid)

–         Etter slaget ved Khaironeia i Hellas i 338 f.Kr. ble det reist et minnesmerke over de falne i «den hellige skare» fra Theben. Det var en elitetropp som utelukkende besto av homofile par. Dette monumentet passerte Paulus trolig på sine reiser mellom nord og sør i Hellas (Apg 17,15 og 20,2) og kunne få frisket opp historien.

–         I Platons verk «Symposium» nevnes de historiske personene Pausanias og Agathon, som hadde hatt et homoseksuelt forhold til hverandre i 12 år i 416 f.Kr., som er det tidspunkt handlingen i verket er lagt til.

–         I en tekst av Straton fra Sardes på 100-tallet e.Kr. beskriver Straton hvordan en mann kan oppleve erotisk tiltrekning mot tenåringsgutter og ønske å etablere et gjensidig kjærlighetsforhold.

–         I populærromanen «Efesiske eventyr» av Xenofon fra Efesos på 100-tallet e.Kr. fremstilles heterofile og homofile kjærlighetsforhold som sidestilte alternativer.

–         Keiser Nero (37–68 e.Kr.) feiret i full offentlighet minst to bryllupsseremonier med menn.

–         Keiser Hadrian (76–138 e.Kr.) hadde et kjærlighetsforhold til grekeren Antinoos.

–         I boken «Erotikos» i det første århundre e.Kr. lar forfatteren, Plutark, en av personene si at «tiltrekningen mot unge gutter og mot kvinner dreier seg om én og samme sak: kjærlighet».

–         Antikkforskeren og teologen Bernadette Brooten har funnet gravsteiner fra antikken der innskrifter og portretter presenterer de døde som et lesbisk ektepar. Også Paulus skriver om kvinnelig homoseksualitet (Rom 1).

Flere av eksemplene ovenfor tyder klart på at Paulus kjente til «ekte» homofili

Sandaker-Nielsen og Raaum holder det åpent om Paulus skriver om «homofilt samliv» eller «advarer mot en form for maskulin promiskuitet». Flere av eksemplene ovenfor tyder klart på at Paulus kjente til «ekte» homofili.

Når det gjelder stedene i Bibelen der Paulus omtaler homofili, nøyer jeg meg med å vise til det Sandvei holder fram om 1. Kor 6. Greskeksperten påpeker at Paulus her unngår å bruke antikkens mer positivt ladede begreper for homoseksuell adferd («elsker»/«elskede») og negativt ladede ord som eksempelvis «gutteskjender». I stedet bruker apostelen et ny-ord som i ordrett oversettelse betyr «hankjønns-samligger». Sandvei mener dette er avledet av 3. Mos 18,22 og 20,13. Ordet var likevel lett å forstå ettersom det var sammensatt av hankjønn, mann og et verb som betyr å bringe til sengs, ligge med, ha samleie med. På denne måten knytter Paulus, ifølge Sandvei, an til bibelsk tenkning, og apostelen unngår å bli misforstått som å bare referere til homoseksuelle handlinger knyttet til eksempelvis prostitusjon og pederasti (sex med unger gutter).

Sammenligningen holder ikke

I et forsøk på å bortforklare Bibelens tale om ekteskap for eksempel i 1. Mos 1,26-28; 2,24; Matt 19,4-6 og Mark 10,6-9, lar Sandaker-Nielsen og Raaum uttrykket «bibelsk ekteskap» stå for eksempler på menneskelige forhold de finner omtalt i Bibelen. Den sammenligningen holder ikke. De nevner eksempelvis at kong Salomo hadde 700 hustruer og 300 medhustruer, men nevner ikke at Gud advarte mot dette. I den såkalte kongeloven i 5. Mos, v. 17, leser vi: «Han skal heller ikke ta seg mange hustruer, for at hans hjerte ikke skal komme på avveier». Det var for øvrig nettopp det som skjedde med Salomo (1. Kong 11,3b). I Det nye testamente leser vi at en tilsynsmann (1. Tim 3,2), menighetstjener (1. Tim 3,12) og en eldste (Titus 1,6) skal være «én kvinnes mann».

Er det derfor «Tore på sporet» har det travelt?

De to kronikkforfatterne innrømmer at «i all ekteskapsforståelse i Bibelen består ekteskapet av en eller flere kvinner og en mann». Forklaringen på dette mener de er åpenbar – nemlig at reproduksjon var hovedmålet. Det er ingen tvil om at dette er ett av målene (1. Mos 1,28) i tillegg til at Gud så at det ikke var godt for det første mennesket å være alene (1. Mos 2,18). Men for Sandaker-Nielsen og Raaum er det imidlertid ikke et argument for ekteskapet mellom én mann og én kvinne at det bare er et slikt parforhold som kan resultere i felles barn. Før, påpeker de, «fantes ikke andre måter å lage barn på enn naturmetoden. I dag er dette annerledes.»

Ja, dette siste har de helt rett i. Er det derfor «Tore på sporet» har det travelt?

Først publisert på dagensdebatt.no 27.01.18 og i Dagens papiravis 29.01.18

Kalt til å forkynne et budskap

Postet: 31. januar 2017  Emner: , ,     Kommentar: 1   kommentarer

VG bommer fullstendig i lederen 29. januar som sier ja til likekjønnet vigsel (lenke nederst).

Innlegg i VG 31.01.17

Først publisert i VGs papirutgave 31.01.17

Ifølge VG er det fraksjonerende, respektløst og stridslystent å fastholde den kristne kirkes totusenårige lære om ekteskapet, og vi som gjør det, støter mennesker ut. Har avisen tenkt på at kirkens funksjon er å invitere mennesker til å ta imot et bestemt budskap?

Bibelen lærer at alle mennesker er skapt av Gud og har samme verdi. Samtidig har Skaperen sagt noe om hvordan han vil at vi skal leve. Dette ber Bibelen de kristne om å forkynne og forsvare. LHBT-personers interesseorganisasjoner startet en kamp for at Den norske kirke skal se bort fra bibelordet, og de har nå lyktes. Er det respektfullt og fredsælt?

I tillegg mener VG at vi som fastholder budskapet om at ekteskapet er for én mann og én kvinne og slik kan resultere i felles barn, bygger på gammeltestamentlig og utdatert lære. Avisen glemmer at Jesus i Det nye testamente bekrefter og understreker læren i Første Mosebok. Til nyeste nummer av Indremisjonsforbundets blad, Sambåndet, sier biolog Dag Olav Hessen at «biologisk er det to kjønn som er utgangspunktet for høyere organismer». Han omtaler homofili som «unntak» og avviser at kjønn er en sosial konstruksjon.

Jeg kan ikke ta fra noen deres opplevelse, men døren til kirker og bedehus er ikke lukket for noen. Dersom budskapet skal endres for at enhver livsførsel skal oppleve seg sanksjonert, mister kirke- og trossamfunn imidlertid innhold og rolle. Da blir det bare seremonier igjen, kall det gjerne en «folkekirke».

Da blir det bare seremonier igjen, kall det gjerne en «folkekirke»

«Heller ikke jeg fordømmer deg», sa Jesus til kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd. Det siteres ofte, men sjeldnere det han la til: «Gå bort, og synd ikke mer». Sannheten tro i kjærlighet er dette en del av det den kristne kirke er kalt til å forkynne.

Les den aktuelle lederartikkelen i VG her.

Hva vigselssaken handler om

Postet: 28. april 2016  Emner: , , , ,      kommentarer

Både tilhengere av likekjønnet vigsel og aviskommentatorer demonstrerer nå at de overhodet ikke har forstått hva vigselsvedtaket i Den norske kirke (Dnk) innebærer.

Konservative prester over hele landet får nå, via sine lokalaviser, merke litt av Pauli ord om at «alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt» (2. Tim 3,12). I Dagen 22. april leser vi om den nyansatte presten Stian Holtskog i Harstad. Han er en av de 267 underskriverne av presteoppropet som fastholder at kirken er forpliktet på det bibelske synet på ekteskapet (én mann og én kvinne). I Hålogaland avis skriver redaktør Ingebjørn Hansen blant annet at (lenken ovenfor fra 22. april)  «som andre prester viser han til Guds ord. Som andre prester som sier det samme som han, glemmer han kjærlighetsbudskapet. Den lille Bibel! Dermed bruker han makt.»

Sokneprest Knut Grønvik i Bærum ble gjennom avisa Budstikka møtt med at han «burde skamme seg», «finne på noe annet å gjøre», og at han er «imot nestekjærlighet». I lokalvisa Vestnytt på Sotra ble det i kommentarfeltet formidlet at prester som ikke vil vie homofile, «bør tenke på hvem som lønner de hver måned» (eksemplene ovenfor er referert i Dagen 19. april).

Møre-Nytt skrev 14. april at sokneprest i Hjørundfjord og Bjørke, Espen Aarseth, ikke vil vie likekjønnede. Den lokale Hiphop-gruppen Side Brok rykket på den bakgrunn ut på sin Facebook-profil med at «konservative kristne og andre homofobar» ikke var velkomne på deres konserter. Nå er det ikke sikkert at dette ville ha blitt oppfattet som noe stort tap. Overfor Sunnmørsposten forsikret gruppen uansett at dette var ironi, men fastholdt budskapet om at prestens holdning var «skammelig» og et brudd med nestekjærlighetsprinsippet.

Det virker ikke som om noen av disse har fått med seg – eller bryr seg om – de delene av Kirkemøtets flertallsvedtak som sier at «begge syn på likekjønnet ekteskap kan (derfor) gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse» (pkt. 2), eller at «Kirkemøtet fastslår at prester har frihet til å velge om de vil foreta vigsel av likekjønnede par eller forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom likekjønnede» (pkt. 6).

Bare så det er sagt, forsvarer jeg ikke noen del av flertallsvedtaket, men jeg ser at disse punktene er ment å være til støtte for konservative prester som ønsker å bli værende i Dnk.

Én ting er når slike forenklende og misforståtte utsagn kommer fra folk som kanskje står på sidelinjen. Alvorligere er det når en kommentator som Alf Gjøsund får seg til å skrive (Vårt Land 13. april) at liturgivedtaket som vil komme på neste kirkemøte, «endrer svært lite». Han viser da til at det trolig bare vil bli ca. 100 vigsler av likekjønnede i året.

At presten i Harstad viser til Bibelen, brukes altså imot ham av den lokale avisredaktøren. Det er en god illustrasjon på hva saken faktisk dreier seg om, nemlig at Bibelens ord åpenlyst settes til side. Mer skuffende enn Hålogaland avis er det at Alf Gjøsund ikke viser at han forstår alvoret i Kirkemøtets flertallsvedtak.

Det handler ikke om antallet likekjønnede vigsler, det handler om at Dnk har innført en liturgi som bryter med Bibelens budskap om ekteskapet.

Det er her det store alvoret ligger. Jeg var blant dem som i ulike debattfora i forkant av Kirkemøtet (se mine kommentarer til innlegget i lenken) forsøkte å sette søkelys på angrepet på ekteskapet og ekteskapslovens øvrige konsekvenser – uten at det påvirket flertallet det minste. Det er mange prester som i denne situasjonen trenger vår forbønn, også vår som ikke har vårt åndelige hjem i Dnk.

Først publisert som Synspunkt i avisen Dagens papirutgave 26. april. På DagensDebatt.no har det blitt debatt om innlegget

Dagens bibelord - Ordsp 6,20-23a

20 Hold fast på din fars bud, min sønn,
          forkast ikke rettledning fra din mor!
          
   
21 Bind dem alltid til ditt hjerte,
          knytt dem om halsen!
          
   
22 Når du går, skal de lede deg,
          når du ligger, skal de verne deg,
          og når du våkner, skal de tale til deg.
          
   
23 For budet er en lykt, rettledningen et lys,
          formaning og tilrettevisning er veien til livet.
          
   

Ordsp 6,20-23a
 Hold fast på din fars bud, min sønn,
          forkast ikke rettledning fra din mor!
          
   
Les mer