Sambåndet 8/17 Politisk og menneskenært

Postet: 25. august 2017  Emner: , , , ,     Kommentar: 1   kommentarer

Finnes det en måte å tenke om politikk på ut fra et kristent ståsted? 

TEMA

Forside nr. 08/17

Trump: I forkant av presidentvalget i USA i november i fjor skrev jeg to debattinnlegg i Dagen der jeg var kritisk til Donald Trumps kandidatur (interesserte vil finne lenker nedenfor). Dette førte til ganske kraftige reaksjoner i Dagens kommentarfelt, blant annet fra Norge Idag/Visjon Norge-miljøet. Men det kom også reaksjoner fra mer uventet hold, som fra en av mine forgjengere i redaktørstolen i Sambåndet, Johannes Kleppa. Hovedbudskapet hans var – slik jeg oppfatter det – at abortspørsmålet er den altoverskyggende politiske saken for en kristen, og siden Trump hevdet å være mot abort, burde man støtte ham uavhengig av eksempelvis kandidatens karaktertrekk og framferd.  

Som jeg skrev i en redaktørblogg senhøstes 2016 , satte denne kritikken meg på tanken om en temaseksjon i Sambåndet om politikk. Ettersom det er stortingsvalg i Norge et par uker etter at dette nummeret kommer ut, er tidspunktet for et slikt tema ikke tilfeldig valgt.

Bok: En hovedkilde i arbeidet med temaseksjonen har vært boken «Kristen politisk tenking» av tidligere generalsekretær i Indremisjonsforbundet (ImF), Karl Johan Hallaråker. Jeg hadde ikke fått lest den før nå i sommer, og som jeg håpet, fant jeg den svært relevant. Det er viktig å understreke at Sambåndet er et politisk uavhengig blad. Når vi skriver om politisk tenkning, er altså ikke hensikten å agitere for bestemte politiske partier, men å se på om det er mulig å tenke om politikk og valg mellom partier med utgangspunkt i et kristent livssyn. Det mener jeg at Hallaråkers bok gir noen svar på som både er prinsipielle og praktiske.  

Respons: Temaseksjonen i august er i hovedsak ført i pennen av undertegnede, og jeg legger ikke skjul på at noe av innholdet også (men altså langt fra bare) kan leses som en respons til Johannes Kleppa på hans kritikk av min tenkning rundt det amerikanske presidentvalget. Jeg har likevel lagt vinn på en ikke-polemiserende og ikke-ekskluderende form.

Bibelen: En kristen politisk tenkning vil naturlig forholde seg til Bibelen, ikke minst når det gjelder det etiske grunnlaget. Den allmenne åpenbaringen av Gud gjennom skaperverket og samvittigheten – slik Romerbrevets tre første kapitler er opptatt av – er et moment her. Det samme er Jesu svar til seloten som ville uteske Mesterens politiske standpunkt på om det var rett for jøder å betale skatt til keiseren (Mark 12,13-17; Matt 22,15-22). Toregimentslæren som springer ut fra dette, er en viktig rettesnor for kristne – inkludert kristne politikere. Men læren om det åndelige og det verdslige styresett kan også misbrukes til eksempelvis å hevde at det er greit å innta politiske standpunkt som er i strid med Bibelen, eller å hevde at Bibelen i det hele tatt ikke kan brukes i politiske saker. Dette siste ble berørt i forbindelse med et intervju NRK hadde med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, med respons fra blant andre KrF-leder Knut Arild Hareide.

Redigert: Temaseksjonen avsluttes med et intervju med forfatter og retreatleder Magnus Malm, som hevder at troen i seg selv er politisk, og at toregimentslæren har bidratt til sekulariseringen. Dette underbygger han greit i intervjuet, men står svakere når han velger å bli konkret på om det finnes politiske partier kristne ikke bør stemme på. Denne type spørsmål mener jeg faktisk at man bør unnlate å svare på, fordi det må være opp til enhver å vurdere. I originalmanuset sammenlignet Malm Fremskrittspartiet i Norge med Sverigedemokratene. Han vedgikk selv at han hadde utilstrekkelige kunnskaper om norske politiske partier, og etter mitt syn har de to partiene en så ulik historie at det blir en lite sakssvarende sammenligning. Vi valgte derfor å ta dette ut av artikkelen. 

«Kristen politisk tenking» er utgitt på Sambåndet forlag i 2009.

MENINGER

Synspunkt-plass er det en glede å kunne fortelle at en av Sør-Vestlandets mest anerkjente kommentatorer, Tom Hetland, for andre gang har skrevet for Sambåndet. Hetland stiller spørsmålet om hvorvidt KrF kan få en ny vår – noe jeg kan røpe at han svarer bekreftende på. Jeg er ikke enig med min tidligere sjef (i Aftenbladet) i at KrF bør gi opp kampen mot den nye ekteskapsloven, men Hetland byr samlet sett på en svært interessant analyse både av partiets velgergrunnlag, utfordringer i valgkampen, spådom om det kommende valgresultatet og, altså, partiets framtid.

lederplass ser vi på forholdet mellom å lytte til Guds ord og å la oss forandre av det, noe som det ikke er noen automatikk i.

NYHETER

Kalkulator: På nyhetsplass handler den mest allmenne saken om hvilke konsekvenser en ny prisoversikt for folkehøgkoler har fått, og at det nå gjøres endringer i den etter innspill fra misjonseide Borgund folkehøgskole. Og hvordan stiller Fifa (Det internasjonale fotballforbundet) seg til nye Framnes Arena? Forrige papirutgave var et magasin som i sin helhet handlet om 50-årsjubilanten Lyngdal bibelcamp. Småstoffet i dette nummeret gir derfor smakebiter av de viktigste nyhetssakene som har vært publisert på sambåndet.no i tiden mellom juni- og augustutgaven.

FASTE SPALTER

Personlig: I spalten Mennesket nær er kollega Vilhelm Viksøy virkelig det når han skriver om å lytte bak ordene. Bakgrunnen er historien til Bjørnar Fjellhaug, som blant annet har vært ansatt i ImF-Ung, og som i sommer fortalte gjennom egen Facebook-profil og etterfølgende intervju med lokalavisa Vestnytt at han nå anser seg for å være homofil. For ordens skyld ble Fjellhaug orientert om artikkelen vår på forhånd.

Ekko: Jeg har lest innlegget hans på Facebook og er dypt uenig i blant annet resonnementet om at et bibelbasert syn på homofili som synd, har med synet på menneskeverdet å gjøre. Men med bakgrunn i denne historien ser jeg kollega Vilhelms poeng om at ordene våre noen ganger er et ekko av mennesker og miljøet rundt oss, og at Bjørnar Fjellhaug opplevde det slik mens han var ansatt i misjonen. Derfor er det verdifullt å skrive om det. 

Identitet: Fjellhaugs historie viser også at det er viktig at det finnes noen i misjonsorganisasjonene som har kompetanse til å snakke med mennesker som av ulike årsaker strever med identiteten sin. I et samfunn så rotløst som vårt, er det ikke rart at særlig unge kan oppleve identitetskriser. I dagens samfunn synes det som at slike samtaler er av det gode dersom de ender med at folk erklærer seg som homofile, men et overgrep dersom resultatet er at man kommer til rette med seg selv som heterofil. Det er en merkelig og selvmotstridende forestilling. 

I spalten Til tro innleder vi en artikkelserie om reformasjonen basert på taler under European leadership forum. Jeg kan også røpe at vi planlegger en temaseksjon om reformasjonen.

Da gjenstår det å takke for oppmerksomheten og ønske god lesing av Sambåndet for august. Har du respons på noe av det du leser, enten i denne bloggposten eller i bladet, er du velkommen til å ta kontakt!

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør for Sambåndet

p.olsen@imf.no/932 14 319 

 

De nevnte innleggene i Dagen kan leses her:

Donald Trump som avgud (dagen.no 26.10.16) – på bloggen bygd ut til: Derfor kan kristne si nei til Trump.

Den syndfrie kandidaten (dagen.no 14.11.16) – på bloggen inntatt i posten Fra en såkalt kristen.

Om amerikanske kristenlederes støtte til Trump – se synspunkt i Sambåndet nr. 10/16: George Barnas valg.

Politikk som står til troende

Postet: 14. juli 2015  Emner: , , , ,      kommentarer

Hvorvidt Barack Obama synger salmer i offentligheten eller ikke, er ikke det sentrale. Det viktige er at den amerikanske presidenten erkjenner at det er et legitimt forhold mellom politikk og tro.

Først publisert i Vårt Lands papirutgave 14. juli 2015. 
I en kronikk på NRK Ytring 5. juli viser KrF-leder Knut Arild Hareide til at Obama sang «Amazing Grace» på slutten av minnetalen for de ni som ble drept i en kirke i Charleston 17. juni. «Han var også tydelig på hvilken rolle religion og tro spiller i mange menneskers liv», skriver Hareide og fortsetter: «I Norge er det vanlige at politikere som har en personlig tro, ikke fronter denne når de opptrer på vegne av partiet eller i offentlige sammenhenger.»
Tro & kirke-redaktør Trygve W. Jordheim i Vårt Land tar Hareide i skole i en kommentar 10. juli: «man (kan) nesten forledes til å tro at presidenten brøt ut i et kristent vitnesbyrd midt i en politisk tale. Det ville han – i likhet med (Knut Arild) Hareide, (Erna) Solberg og (Jonas Gahr) Støre ikke gjort», erklærer Jordheim.

Redaktøren mener det er en fordel at tro i stor grad regnes som en privatsak, fordi man da kan ha troverdighet også hos ikke-troende.

Dersom min venn Jordheim mener han har Obama med seg i dette, har han imidlertid forregnet seg. 26. juni 2006 talte daværende senator Barack Obama til den kristen-politiske bevegelsen Call to renewal (fritt oversatt: Oppfordring til fornyelse). Arrangementett som talen var en del av, var knyttet opp til et politisk dokument som bevegelsen hadde lansert.
Her gjør Obama det klinkende klart at hans (kristne) tro har betydning for verdiene og tankesettet hans, og at han mener det er et feiltrinn ikke å anerkjenne «kraften som troen utgjør i folks liv». Han framholder at det er på tide med en «seriøs debatt om hvordan man kan forsone troen med vårt moderne, pluralistiske demokrati».
Dette siste er vel nærmest det stikk motsatte av hva som er den rådende holdningen i Norge, slik også Hareide antyder i sitt innlegg. Jordheim trenger ikke å gå lenger enn til sin egens avis´ Verdidebatt for å finne eksempler på det.

I den helt klart politiske talen fra 2006 går Obama deretter nettopp over i et detaljert personlig vitnesbyrd om egen troshistorie, en historie han mener han har til felles med millioner av andre amerikanere. – Troen er ikke noe de skiller fra de verdiene og tankesettet de har, men noe som tvertimot ofte driver verdiene og tankesettet deres. Derfor kan ikke vi som politikere unngå å snakke om disse temaene, sier den daværende senatoren.
Barack Obama avviser totalt tanken fra «sekularistene» om at troende bør legge troen igjen hjemme når de står fram i offentligheten. Å si at menn og kvinner ikke skal ta med seg sine personlige tanker om moral inn i politisk debatt, er absurd, fastslår Obama og minner om hvor mye av lovverket som er grunnlagt i den judeokristne arven.

Som Vårt Land selv påpekte 16. januar 2009, omtalte flere kommentatorer talen som den viktigste talen om tro og politikk som noen demokrat har holdt siden John F. Kennedy snakket om sin katolske tro i 1960.
For å gjøre det klinkende klart: verken Obama eller jeg tar til orde for et teokrati, et religiøst styresett slik man for eksempel holder seg med i Iran. Den lutherske toregimentslæren representerer et fornuftig og nødvendig alternativ. Poenget er at troen preger personligheten og former tankesettet. Som Obama påpekte i talen sin, vil det også gjelde i en diskusjon om eksempelvis eiendomsskatt, altså i saker som i utgangspunktet ikke er «religiøse».

Trygve W. Jordheim later til å tro at det er politikeres vitnesbyrd om hvorvidt de regner seg som troende eller ikke, Knut Arild Hareide savner rom for i offentligheten. Men jeg tror KrF-lederen tenker på det samme som Obama – at det både er ønskelig og nødvendig for troende politikere å gi uttrykk for at troen også spiller inn i politikkutformingen.

Som Ap-leder Jonas Gahr Støre uttalte til Vårt Land 23. september i fjor: «mange går for langt i å ikke skulle vektlegge religion».

verdidebatt.no kan alle innleggene i denne debatten leses i sammenheng.

Støre, livssynet og politikken

Postet: 26. september 2014  Emner: , , ,      kommentarer

Mens røster i KrF vektlegger at det må skilles mellom religion og politikk, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre at denne tanken kan trekkes for langt.

Foto: Johannes Jansson/norden.org, Wikipedia

Ap-leder Jonas Gahr Støre åpnet, i en tale til Kvinnenettverket i Arbeiderpartiet sist helg (lenken er til innslag i Lørdagsrevyen på NRK1), for å akseptere kontantstøtte for barn mellom ett og to år. Dette avfødte skarpe – og høyst forutsigbare – kommentarer fra partifeller, og Støre ble av ex-Dagblad-kommentator Sissel Benneche Osvold utstyrt med merkelappen «Kristen-Jonas» (snart kommer vel «muslim-Hadia»?).

– Går for langt

Overfor Vårt Land 23. september reagerer Støre på «at man kobler inn personlig tro i et ganske ordinært oppgjør om politikk: Slik jeg tolker dette, mener Støre at det må gå an å trekke religiøse, verdibaserte dimensjoner inn i politisk debatt, uten at dette skal parkeres som kun å være et uttrykk for livssyn og derfor ikke legitimt.

– Jeg opplever ofte at de som uttaler seg veldig kritisk om disse spørsmålene, blir nærmest religiøse for ikke-religion. Det er et fenomen jeg synes er interessant. Jeg har respekt for alle typer livssyn, men mange går for langt i å ikke skulle vektlegge religion, utdypet Støre overfor avisen.

Dette synes jeg er et godt resonnement, og jeg er ikke uten videre enig i de kommentatorer som mener at Støre trakk fram kontantstøtten bare for å tekkes KrF. Faktisk tror jeg ham på at han mener at kontantstøtten kan være et godt virkemiddel for de aller yngste barna. At han i det hele tatt tør å si det i sitt miljø, skal han ha ros for.

Advarer mot teokrati

Samtidig sier også Støre at han vil «skille politikk og religion»: – Som utenriksminister mente jeg å se at det ofte bærer galt av sted med de som bringer religion inn i politikken, framholder han.

Jeg tror Ap-lederen her har teokrati – gudsstyre – i tankene, altså en statsform der den politiske makt er tillagt en gud og i praksis utøves av presteskapet, så som i Iran. Det tror jeg ikke det er mange som vil ta til orde for i dag. I lutherdommen skilles det mellom det åndelige og det verdslige regiment.

Grunnleggende overbevisning

Men det Støre altså ikke er imot, er det å kunne «vektlegge religion». Når vi gjør oss opp meninger, skjer det ikke i løse luften, men basert på en grunnleggende overbevisning. Og denne overbevisningen kan igjen bygge på ulike kilder, og en av disse er religion. Dette tror jeg kom til uttrykk hos Støre i hans tale til Aps kvinnenettverk, og jeg vil igjen gi ham ros for at han turte.

Tanken slår meg at dette står i kontrast til tenkningen som mer og mer kommer til uttrykk i KrF og KrFU. Her synes man for tiden å være inne i en prosess der man skal undertrykke hvor den grunnleggende overbevisningen er basert. Det skal ikke lenger være Bibelen som er premissleverandør. Og grunnen erat man da er redd for å ikke skille mellom politikk og religion. Men det er etter mitt syn et altfor enkelt argument, for en grunnleggende overbevisning utvikles ikke uten basis i noe, og det tror jeg Jonas Gahr Støre har forstått. I så fall kan han forholde seg til religion og livssyn på en god måte i sitt virke.

Johannes Lavik, avisen Dagens første redaktør, pekte i 1921 på faren ved å anse tro og politikk som forskjellige og skarpt atskilte verdener. Da ble det ingen «kristen tenkning» i politikken, påpekte han. To år senere definerte han politikk som «ideenes forsøk på å vinne form og skikkelse i det virkelige liv», og han la til: «Hvis politikken er kristne uvedkommende, er hele samfunnet dem uvedkommende». De ordene står seg godt også i dag.

Innlegget ble først publisert i Dagens papirutgave 26. september Digitalversjon, publisert 27. september, kan leses her

Les også: Må KrF dilte etter kirken?

PS

Anne Stensvold, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, tolker Støres utsagn sist lørdag på liknende måte i et intervju i avisen Vårt Land 26. september 

 

Dagens bibelord - Joh 13,2-12

2 De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham. 3 Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud. 4 Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. 5 Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet. 6 Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» 7 Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» 8 «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. 9 Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» 10 Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» 11 For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
   
12 Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?

Joh 13,2-12
 De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham.
Les mer