Slagside i KrF-havari

Postet: 9. november 2017  Emner: , , ,      kommentarer

Å si at KrF i høstens valg tapte like mange velgere til begge sider i norsk politikk, er nesten å tilsløre faktum.

Vårt Lands forside 09.11.17

Både Vårt Land og Dagen omtaler i dag en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om såkalt velgervandring, altså om velgernes stemmegivning endret seg fra 2013 til 2017. Begge avisene legger hovedvekten på resultatene for KrF, som gjorde partiets dårligste valg i moderne tid. På forsiden skriver Vårt Land om «KrF-havariet» at partiet «lakk i begge ender» og at «like mange velgere gikk til de rød-grønne som til de blå-blå». Et av spenningsmomentene ved valget i 2017 var da også hvorvidt en oppfatning av at KrF var uklare om de støttet Høyres eller Aps statsministerkandidat, ville bli straffet av velgerne.

De foreløpige resultatene fra SSB viser nå at KrF tapte netto 0,6 prosentpoeng til hver av sidene eller blokkene fra 2013- altså Ap, SV og Sp (rød-grønn) på den ene siden og Høyre og Frp (blå-blå) på den andre. Vårt Lands nyhetsartikkel er imidlertid taus om at nesten hele tapet til den rød-grønne siden utgjøres av velgere som gikk fra KrF til Sp. Mens KrF ikke tapte noe til SV og bare 0,1 prosentpoeng til Ap, er velgertapet til Sp på hele 0,5 prosentpoeng (ca. 17.500 velgere). Dette gjøres det et poeng av i rapporten fra SSB, mens det i Vårt Lands artikkel bare kommer fram i overskriften på nyhetsartikkelen og ikke blir utdypet i selve artikkelen.

Dette poenget kommer noe tydeligere fram i Dagens dekning, hvor det framgår av nyhetsartikkelen at «få velgere gikk til Venstre og Arbeiderpartiet». Valgforskerne som avisene bruker for å kommentere resultatene, konkluderer imidlertid nokså likt: 1. Det har vært en lik lekkasje til begge de politiske blokkene. 2. Det vanskelig for KrF å konkludere om hvilke sider av det politiske landskapet partiet skal lene seg mot.

Artikkel i Dagen 09.11.17

Jeg mener altså at dette er å tilsløre eller forenkle sannheten. Resultatene viser at KrF tapte 0,3 prosentpoeng (ca. 10.500 velgere) til Frp og 0,2 (ca. 7000 velgere) til Høyre, mot altså bare 0,1 prosentpoeng til Arbeiderpartiet og 0 til SV. Så og si hele tapet til rød-grønn side er altså til Sp.

I den grad velgerne har straffet KrF for å være uklart om regjeringsalternativ, er det velgere som ønsket seg en borgerlig regjering som har forlatt KrF

Sp ble lenge regnet som et borgerlig parti – og regnes nok av mange i det minste fortsatt som et pragmatisk parti. Sp satt i to regjeringen med Høyre og KrF på 1980-tallet. Vi vet også at Sp denne gang vokste seg store på sentraliseringsdiskusjonen, som også mange velgere som ellers trolig ville stemt KrF, var opptatt av. Når vi i tillegg legger inn i regnestykket at KrF mistet like mange velgere til Høyre og Frp som det mistet til Sp, mens partiet nesten ikke avga velgere til Ap, synes jeg ikke det er så vanskelig å konkludere annerledes enn valgforskerne:

KrFs velgertap er langt større til tradisjonelt borgerlig side enn til tradisjonelt sosialistisk. I den grad velgerne har straffet KrF for å være uklart om regjeringsalternativ, er det velgere som ønsket seg en borgerlig regjering som har forlatt KrF. Det bør KrFs landsstyre merke seg når det i morgen skal evaluere valgresultatet.  

Se også analyse fra TV2s Kjetil Løset.

Innlegget er også publisert på dagen.no

Se replikkutveksling mellom Vårt Lands politiske redaktør og undertegnede.

På parti med kristenfolket?

Postet: 28. september 2015  Emner: , ,      kommentarer

Når KrF nå skal analysere valgresultatet, bør de studere velgerne mer enn den tilbakelagte valgkampen.

Først publisert på DagensDebatt.no 25.09.15

Augustnummeret av Sambåndet hadde valg som tema

Augustnummeret av Sambåndet hadde valg som tema

På mange måter kan vi si at KrF vant valgkampen, men tapte valget. I augustnummeret av Sambåndet så vi på tall fra Valgundersøkelsen 2013 fra Statistisk sentralbyrå. Her finner vi blant annet tabeller over den såkalte sosiodemografiske profilen til hvert partis velgere, blant annet holdningen til religion. Deltakerne i undersøkelsen ble spurt om hvorvidt de var «medlem av noen religiøs eller kristelig forening eller organisasjon», hvor mange ganger de i løpet av den siste måneden hadde vært til stede på en gudstjeneste eller andre religiøse møter, eller hørt andakter og gudstjenester på tv og radio. Man ble også spurt om hvorvidt man betraktet seg som personlig kristen og om man er medlem av Den norske kirke eller et annet trossamfunn.

Profilen som ble laget ut fra dette, viser at KrF «har en velgermasse som er til dels langt over gjennomsnittlig religiøst aktive og medlemmer av en religiøs organisasjon», for å sitere rapporten. Hele 81 prosent av dem som stemte på KrF ved stortingsvalget i 2009, toppet «religiøsitetsindeksen» (medlem). Blant de andre partienes velgere dette året havnet bare mellom 8 og 15 prosent på øverste religiøsitetsnivå. Alle stortingsvalgene fra 2001 til 2013 sett under ett er det Venstres velgere som er nærmest KrF, deretter følger velgerne til Høyre og Frp (likt), Sp, Ap og til sist SV.

Ser vi på de velgerne som er mest passive når det gjelder religion, er det velgerne til SV som peker seg ut. Velgerne til Frp, Høyre og Ap plasser seg deretter nesten likt, mens Venstre og Sp er de som kommer nærmest KrF i det å ha færrest passive velgere innen religionssektoren.

Som vi skrev i Sambåndet, ser kjernen blant KrFs velgere altså ut til å være det aktive kristenfolket. Bakgrunnstallene viser at denne gruppen er svært lojale velgere.

Tabellen har imidlertid også et annet interessant trekk. Ved stortingsvalget i 1997, da KrF fikk 13,7 prosent av stemmene og dannet regjering sammen med Sp og Venstre, var det «bare» 35 prosent av partiets velgere som var på topp på religiøsitetsindeksen. Fire år senere, da KrF fikk 12,4 prosent og dannet regjering sammen med Venstre og Høyre, var tilsvarende tall 40 prosent. Andelen velgere høyest på religiøsitetsindeksen steg til 59 prosent i 2005 (KrF falt til 6,8 prosent av stemmene), nådde en topp på 81 prosent i 2009 (KrF fikk 5,5 prosent av stemmene) og falt betydelig til 46 prosent i 2013 (KrF fikk 5,6 prosent av stemmene). Ikke overraskende var det også i 2005 og 2009 at KrF hadde færrest velgere nederst på religiøsitetsindeksen.

317px-Valgerd_Svarstad_Haugland_2

Valgerd Svartstad Haugland var partileder fra 1995-2004. Foto: Kirkens informasjonstjeneste

Som vi husker, var det i 1997 KrF gjorde suksess med saken om kontantstøtte og slagordet fra to år tidligere om at man ikke trengte å være kristen for å stemme på partiet. Det kan virke som om KrF har vært på desperat jakt etter en ny bredt anlagt vinnersak etter at kontantstøtteeffekten avtok, særlig i årene etter 2001. Kontantstøtten slo som kjent an blant flere partiers velgere i starten og ble da heller ikke framstilt som en utelukkende kristen sak.

Er det da så enkelt at dersom KrF bare appellerer bredt nok, så vil partiet få økt oppslutning? Jeg mener den teorien fikk kjørt seg i den valgkampen som nettopp er avsluttet. Selv om dette var et lokalvalg, var saker med nasjonalt tilsnitt svært viktige. KrF satset tungt på søndagsstengt, som allerede før valgkampen hadde nesten overraskende bred oppslutning, og markerte seg også sterkt da saken om flyktninger og migranter ble dominerende. Partileder Knut Arild Hareide og KrF ble av bransjenettstedet Kampanje kåret til valgkampens vinner. Likevel fikk partiet bare 5,5 prosent av stemmene. Dette oppleves paradoksalt av mange. For når saker med bred velgerappell og i tillegg en populær partileder, ikke hjelper på oppslutningen, hva vil det da kunne gjøre det?

Nesten to millioner «tror på Gud»

Her kan Norsk monitor, undersøkelsen som har blitt gjennomført i Norge hvert andre år siden 1985, være interessant. På spørsmål fra Ipsos MMI om man tror på Gud, svarer 38 prosent nå ja. Det er det laveste tallet som er målt, men utgjør likevel nesten to millioner nordmenn. Det tallet kan høres svært høyt ut, og vi vet ikke hva de som svarer bekreftende på at de har en gudstro, legger i det. Men en annen undersøkelse fra Ipsos MMI viser at andelen som «regner seg som personlig kristen», faktisk er stigende,

Når de 38 prosent som svarer at de har en gudstro, brytes ned på de politiske partienes velgere, framkommer det at hele 90 prosent av KrF-velgerne sier at de tror på Gud, det vil si ca. 140.000 stemmeberettigede. Høyest antall velgere i reelle tall som tror på Gud, er det imidlertid Ap som har, med 297.000. Deretter følger Høyre med 289.000 og Frp med 208.000.

Skal vi tro disse tallene, er det mange kristne velgere for KrF å henvende seg til, velgere som i dag stemmer på andre partier. Det er ikke enkelt å plukke ut hvilke saker KrF bør satse på, men det er i alle fall ikke opplagt er svaret er å fjerne seg fra kristenfolket. Det er sannsynlig at velgere som naturlig kunne ha stemt KrF, like godt velger andre partier dersom de opplever det slik at KrF svekker den kristne profilen som var grunnlaget for at partiet ble startet. Det er for eksempel et åpent spørsmål om KrF tjente på at Knut Arild Hareide ikke ville ta stilling i spørsmålet om kirkelig vigsel av homofile. Andre partiledere var ikke like tilbakeholdne, for å si det slik.

Selv om man ikke må være kristen for å stemme KrF, bør det være et mål for partiet at flest mulig av de som er kristne, faktisk gjør det.

Dagens bibelord - Joh 13,2-12

2 De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham. 3 Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud. 4 Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. 5 Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet. 6 Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» 7 Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» 8 «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. 9 Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» 10 Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» 11 For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
   
12 Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?

Joh 13,2-12
 De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham.
Les mer