Israel, Gud og Utøya – og litt kildekritikk

Postet: 23. januar 2012  

Er det sammenheng mellom norsk israelspolitikk og Utøya-massakeren.
I dag har debatten gått på ulike nettfora.

Bakgrunnen er et foredrag forfatter Per Haakonsen holdt på et åpent møte i regi av Sarpsborg KrF forrige uke. Der skal han i følge nettavisen til Sarpsborg Arbeiderblad, sa.no, ha sagt at «Utøya-massakren kan sees i lys av det stadig mer betente forhold mellom Israel og Norge og de diplomatiske kontroverser som har vært i den senere tid.»

Haakonsen påpekte også at Alexander Kielland-ulykken i 1980, der 123 mennesker omkom, skjedde kort tid etter at Norge nektet å selge olje til Israel.

Sitat fra manus: «Det er tankevekkende at de to største ulykkene i Norge etter krigen, begge kan knyttes til Norges forhold til Israel. Uvilkårlig må vi spørre: Kunne disse ulykkene ha vært unngått dersom vi hadde hatt et mer positivt forhold til Israel?»

Uttalelsen har vakt sterke reaksjoner, forståelig nok.
Jeg er også blant dem som har krøllet øyenbryna.

For det første er det for meg uklart om Haakonsen mener at hendelsene skal forstås som en direkte reaksjon fra Gud eller om det handler om en beskyttelse som forsvinner. Det er en himmelvid forskjell, bokstavelig talt, på om man sier Gud står bak ondskap, og gjør Gud til subjekt, eller om man sier at Guds vernende hånd er borte, slik at ondskapen får større rom.

Videre reagerer jeg på kildebruken. En grunnregel i journalistikken er at dess mer alvorlig en påstand er, dess grundigere trenger den dokumenteres. Umiddelbart melder følgende kontrollspørsmål seg:

  • Det har i tiden mellom Kielland og Utøya vært mange hendelser mellom Norge og Israel. Kanskje noen også var mer alvorlige. Finnes det da tilsvarende reaksjoner fra Gud på disse? Hvis ja, hvilke? Hvis nei, hvorfor ikke?
  • Motsatt: det har i samme periode vært andre alvorlige ulykker i Norge. Var det tilsvarende ”israels-hendelser” i forkant av disse? Hvis ja, hvilke? Hvis nei, hvorfor ikke?
  • Også andre land har sine kontroverser med Israel og opplever sivile katastrofer. Finnes det tilsvarende sammenheng mellom disse forholdene og påfølgende hendelser i disse landene?

Med andre ord: hva gjør at nettopp disse to katastrofene og disse to israels-hendelsene står i en slik særstilling at det gir grunnlag for å fremme spørsmålet om de skal forstås som en Guds reaksjon?

Det finner jeg ingen svar på i det jeg har lest så langt i dag. For skal man finne et mønster, trengs mer enn to sammenhenger. I tillegg må alle andre muligheter lukes bort.

For skal vi mene noe så alvorlig som her blir gjort, må vi være sikre på at vi ikke bare har plukket noen få paralleller og deretter sydd en teori ut i fra dette. Eller omvendt: at vi er funnet passende hendelser som bygger opp under en teori vi hadde fra før. Da jukser vi i tilfelle med kildebruken.

Her har vi alle noe å lære.

 —

PS. Bjørn Are Davidsen sine tanker om saken er forøvrig vel verdt å lese.

Dagens bibelord - Joh 13,2-12

2 De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham. 3 Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud. 4 Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. 5 Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet. 6 Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» 7 Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» 8 «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. 9 Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» 10 Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» 11 For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
   
12 Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?

Joh 13,2-12
 De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham.
Les mer