Bibelen – Guds ord. Og hva så?

Postet: 14. november 2013     kommentarer

Bibelen bærer navnet med rette. Ordet kommer av gresk biblia, som betyr bøker. For i motsetning til for eksempel Koranen, som er en åpenbaring til én mann over en kort tidsperiode, er Bibelen en samling av 66 bøker blitt til gjennom et langt historisk løp. Tilblivelsen strekker seg over flere tusen år med ulike forfattere og et stort sjangerspenn; for eksempel historiske bøker, poesi, evangelier og brev.

Den kristne kirke har likevel aldri nølt med å feste sin lit til eller omtale Bibelen som Guds ord, og Bibelen i den form vi kjenner den i dag, har hatt relativ bred oppslutning til tross for visse stridigheter om utvalget.

For meg er dette noe av det som gir Bibelen størst troverdighet. Den er blitt til som resultat av et levende gudsliv gjennom historien, først i tempelet, deretter i de kristne menigheter. Den er ingen ferdig forseglet bokrull som er overlevert. Det er mange bokruller, og enkelte av skriftene har så mange fysiske eksemplarer at det i seg selv er oppsiktsvekkende. At noen av dem også har visse nyanser, styrker troverdigheten – for dette er levende skildringer.

Men selv om enigheten om de ytre rammene er stor, vil variasjonen om den faktiske betydning variere. Man snakker gjerne om ulike bibelsyn. Forsøkene på å kategorisere disse er flere, og navnelappene man setter på de ulike syn, er også ulike. Historisk snakker man gjerne om tre hovedsyn på Bibelen, her omtalt som verbalinspirert, konservativt og liberalt:

Det verbalinspirerte tenker Bibelen som Guds ord. Punktum. Forfatterne er her redskap for Guds finger – og det som står, ned til minste tøddel, er nærmest å forstå som et diktat.
Et konservativt syn har en noe mer praktisk tilnærming. Bibelen er Guds ord, forfatterne er ledet av Den hellige ånd, men ordene er valgt av forfatteren. Det gjør at Johannes og Markus vil skrive helt forskjellig, men begge vil likevel skrive som Gud ønsker.
En liberal tilnærming vil ha et mer subjektivt syn på Bibelen. Forfatterne kan være ledet eller inspirert av Gud, men selve nedtegningen har de gjort på egen hånd. Dermed åpner man også for at ting som står, kan være av menneske, og ikke av Gud.

En slik inndeling vil være en forenkling, og nyansene er mange. Den inneholder likevel en sterk skillelinje mellom de som tenker at Bibelen er slik den er, fordi Gud ville den sånn, og de som ser Bibelen slik den er, fordi mennesket ville den slik eller at det bare ble slik. Enkelt sagt dreier dette seg om man tenker at Bibelen er Guds ord, eller om den inneholder Guds ord. Her går et fundamentalt skille.

Noe av debatten rundt homofil vigselsliturgi i Den norske kirke, handler om dette. Man tillegger Bibelen ulik autoritet – og dermed også ulik autoritet til både enkeltvers og helhet.

Men selv om man enes i bibelsyn, er man ikke i mål. De ulike deler av Bibelen skal også leses i lys av hverandre og vektes mot hverandre, og alt skal leses i lys av helheten.
Det er i den sammenheng vi gjerne sier at NT ligger skjult i GT, og at GT åpenbares i NT. Man velger seg altså briller å lese Bibelen igjennom. Disse brillene kan variere, og dermed gi ulikt resultat – uten at man av den grunn er uenige i sitt bibelsyn. Et nærliggende eksempel fra egne sammenhenger er om man skal skille mellom Jesu ord til jødene og til oss andre.

Et tredje moment som kan påvirke vår lesing, er forståelsen av selve ordene. Bibelen er i hovedsak skrevet på gresk og hebraisk, og det er ikke alltid gitt å forstå hele den språklige dybde i versene.

Det er altså ingen opplagt sak hva vi mener når vi fra våre talerstoler utroper «Bibelens klare ord». Det er også i dette farvannet biskopene padler for å finne svar de ikke har. Det er også her ELN-nettverket må manøvrere; hva er sentrum, hva er periferi? Med andre ord, hvor langt kan man strekke en uenighet før enheten brister? Dagens deltakere på ELN enes for eksempel ikke i synet på kvinners tjeneste – et synspunkt som hadde skapt et fundamentalt skille noen tiår tilbake.

Det er også i dette farvannet jeg som bibelleser må manøvrere. Blir ikke det da en håpløs oppgave?

For noen år siden intervjuet jeg skuespiller Svein Tindberg etter en av hans forestillinger om Bibelen. Han sier da – fritt sitert: «hvis jeg tror, hvis jeg virkelig tror, at Bibelen er Guds ord og at bak der klinger Gud selv. Bør ikke det gjøre noe med mitt møte med disse tekstene?»

Jeg tror Bibelen er Guds ord. Jeg tror dette er stedet der han som kalte seg selv Sannheten, blir åpenbart. Kanskje jeg da skal våge å kjøre langs to spor samtidig? På den ene siden jakte på alle fortellinger og spor av Sannheten samtidig som jeg har en menneskelig ydmykhet for at Gud og hans ord er større enn jeg.

Bibelen er altså ingen ferdig take it or leave it – det er heller et spørsmål om believe it. For til syvende og sist handler bibelsyn om dette: hvilken plass og autoritet har Bibelen i mitt eget liv. I hverdagen – ikke bare i festtaler fra talerstolen.

Dagens bibelord - 1 Tim 1,12-17

12 Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten, 13 jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde. 14 Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 15 Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. 16 Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv. 17 Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.

1 Tim 1,12-17
 Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten,
Les mer