7. januar 2024 runder verdens ledende blad for norsk, vestlandsk indremisjon 125 år. Jubilanten er, naturlig nok, Sambåndet.

Bladets utgiver, Indremisjonsforbundet (ImF), markerte sitt 125-årsjubileum 19. oktober i fjor. På stiftelsesmøtet i Bergen ble det bestemt å utgi et blad, og navnet har hele tiden vært det samme. «Andre blad har bytt namn, Sambåndet ikkje», konstaterte daværende redaktør Jens M. Rognsvåg i juleheftet for 1974.

5. januar i år publiserte Dagen, Sambåndets «yngre storebror», en oversikt over utviklingen i opplag (lenke krever innlogging) for kristne organisasjonsblad. Det var stort sett lite lystelig lesning. På mine 11 år som redaktør har Sambåndets opplag blitt halvert og er nå nede på 3400. Det er ikke flere enn det antall abonnenter som hadde tegnet seg bare et knapt år etter starten. 

Oppsigelser

Jeg ble intervjuet som redaktør og fikk også et av mine sitater presentert i ingressen: «Vi kan ikke øke opplaget ved å produsere bedre innhold.» Jeg er riktig gjengitt, men leserne vil kanskje savne en begrunnelse. Poenget mitt, som det ikke ble plass til, var at jeg nesten har til gode å høre at innholdet er årsaken når noen tar kontakt for å si opp bladet. I stedet oppgir folk at de har så mange misjons- og organisasjonsblader og vil kutte ned på antall abonnementer av den grunn. Andre sier at de har skiftet jobb eller kristen sammenheng, og at tilknytningen til ImF og Sambåndet dermed er blitt svakere. En tredje grunn kan selvsagt være at abonnenten er død eller at helsetilstanden ikke tilsier at man kan gjøre seg nytte av bladet lenger. 

Atter andre oppgir at de ikke helt vet hvorfor de mottar Sambåndet. Det kan være snakk om at de er blitt ført som abonnenter av en velmenende onkel, eller at de fra før har vært abonnent på et kretsblad som blir integrert i Sambåndet. Når bladfakturaen da kommer, er ikke tilknytningen sterk nok. 

Tilknytning

Her er vi ved kjernen i mitt utsagn om at jeg ikke tror opplaget kan økes «kun ved å produsere bedre innhold», som jeg gjengis lengre nede i artikkelen». Adverbet «kun» er her veldig viktig. For mange av dem som sier opp, opplyser at de knapt nok har åpnet bladet. Da kan de heller ikke ha vurdert innholdet. Andre sier rett ut at innholdet er bra, men … – og så kommer en av begrunnelsene ovenfor. Det forteller meg at det er tilknytningen til ImF som må styrkes for at vi skal kunne øke opplaget. Flere indremisjonsvenner må oppleve at de trenger Sambåndet for å holde seg orientert om hva som skjer. Det må det arbeides med på flere plan enn bare i bladredaksjonen.

Det er tilknytningen til ImF som må styrkes for at vi skal kunne øke opplaget

Når det gjelder opplaget, har de senere års utvikling vært slik, litt forenklet sagt: I 2010 valgte tre kretser å integrere sine kretsblad i Sambåndet. Det tilførte ca. 3000 abonnenter (inkludert offentlige institusjoner o.l.) og gjorde at opplaget lå på ca. 8000 fram til og med 2015. Fra 2016 lå opplaget i øvre halvdel av 6000-tallet. I hele denne perioden var det «frivillig kontingent». Mellom 40 og 50 prosent av de som mottok bladet, betalte.

Betaling

Fra og med 2020 besluttet utgiver (ved ImF-styret) å gjeninnføre «tvungen kontingent». Før dette skjedde var opplaget på ca. 6000. Noen hundre sa da aktivt opp abonnementet. I tillegg var det ca. 2000 som forholdt seg helt passive, det vil si at de verken betalte fakturaen eller sa opp abonnementet (jfr. det jeg skrev om tilknytning ovenfor). Da denne gruppen etter hvert ble tatt ut, havnet opplaget der det er i dag.

Det hører med til historien at abonnementsinntektene ikke er lavere nå enn da opplaget var dobbelt så høyt, men med frivillig kontingent.

Abonnementsinntektene er ikke lavere nå enn da opplaget var dobbelt så høyt, men med frivillig kontingent

Avis

Så hvilket blad er det vi gir ut i dag? Dagen-journalisten som intervjuet meg, jobbet tidligere i bladet til Misjonssambandet, Utsyn. Hans interessante vurdering av Sambåndet var at det er litt annerledes enn flere av de andre bladene – at det var «mer avis», som han uttrykte det. Det ga jeg ham helt rett i. Sambåndet har alltid vært en avis, blant annet i betydningen at det har inneholdt aktualitetsstoff og meningsbærende artikler i tillegg til det oppbyggelige stoffet. Sambåndet er dermed ikke et rent andaktsblad, og det er heller ikke et magasin. Det er en blanding – en avis som også har magasininnhold i form av eksempelvis temasidene våre.

Uavhengig

Bladet er også forpliktet på Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten, og redaksjonen søker dermed å følge «bransjenorm» med tanke på etikk og måten vi arbeider med sakene på. Det tror vi er en styrke med tanke på tillit og troverdighet.

Med dette som bakteppe starter vi på et nytt år i Sambåndets historie, det ett hundre og tjuesjette. Velkommen til å være med!   

PS

Første nummer i 2024 kommer ut 17. januar og vil by på en overraskelse!